Peder Carstensen Dreyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peder Carstensen Dreyer (født 1628, død 1703) var lagmann i Trondheim fra 1671 til 1703. Han var også viselagmann fra 1668 til 1671.

Han gikk på Københavns katedralskole fra 1648 – visstnok sammen med bl.a. Peder Schumacher Griffenfeldt.

Dreyer jobbet fra 1663 i London som legionssekretær hos den danske gesand Simon Petkum, og var bl.a. med på fengslingen av Leonora Christine, grevinne Ulfeldt, og førte henne senere til Danmark. Fra 1664 jobbet han i den danske kancelli fram til han flyttet til Trondheim i 1668 og hadde der mange viktige diplomatiske oppdrag. Han deltok også i en kommisjon som skulle revidere Den Norske Lov i 1685-86.

Dreyer fikk i 1668 jobb i Trondheim etter anbefaling av bl.a. Peder Schumacher Griffenfeldt.

Han ble gift med Anna Catharina Stricht von Hoffermessel i Haag i 1667, og bodde sammen med henne i Trondheim fram til 1703, da han «paa grund av kancelliraadindens (konens) vanskelige gemyt» stakk til Danmark, og lot sin kone sitte igjen på gården Rønningen i Strinda ved Trondheim. Anna var født på fortet Reclife utenfor Brasil, der hennes far var kommandant, og man kan jo tenke seg at det kunne være litt fremmed for henne å sitte igjen som «gardskjerring» ved Trondheim med en slik bakgrunn. Hun overlevde sin mann med nesten 30 år og døde 4. mars 1731 i Trondheim.

Dreyer hadde en stor etterslekt av både ekte og uekte barn – mest kjent av disse var Abraham Petersen Dreyer som etterfulgte sin far som lagmann i Trondheim fra 1703. Dreyer var bror av sorenskriver i Stjørdal, Verdal og Selbu Henrik Carstensen Dreyer og visesorenskriver i samme område Sten Carstensen Dreyer

Dreyer nøt stor respekt som lagmann i Trondheim og har i den senere tid fått en gate oppkalt etter seg like ved området der gården Rønningen lå – Lagmann Dreyers gate.