Pausesignalet og kjenningssignalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pausesignalet og kjenningssignalet var signaler NRK brukte i forbindelse med sendingene i radio i en årrekke. Bakgrunnen var at NRK i 1937 utlyste en konkurranse om pausesignal og kjenningssignal. Pausesignalet skulle sendes kontinuerlig daglig en stund før de faste sendingene tok til og deretter avløses av Kjenningssignalet, som skulle signalisere at sending begynner. Pausesignalet skulle også brukes ved utilsiktede pauser. Tidligere hadde ikke radioen sending hele dagen slik som nå, til tross for at det bare var en kanal. Det var god bruk for signalene.

[rediger] Eivind Groven - mannen bak NRKs Pause- og Kjennings-signal

Til konkurransen kom det inn en mengde forslag fra mange komponister. Da konvoluttene ble åpnet, kom det for en dag at Eivind Groven hadde vunnet første premien i begge kategorier, og dertil et par andrepremier og en tredjepremie. Grovens signaler ble brukt i en årrekke fra 1939, og det forekommer at de fremdeles blir brukt, f.eks. når det er streik i NRK. Etter at den ordinære radioen hadde sluttet å bruke signalene fast, var fremdeles Kjenningssignalet jevnlig i bruk hele døgnet så lenge man hadde utenlandssendingen, Radio Norway over-Sea Service, som gikk inn i 2002. Kjenningssignalet, som Groven hadde laget allerede i 1933, ble siden hovedtema i hans Symfoni nr. 1, Innover viddene.

Pausesignalet er en stilisert huving (huv/å huve) han hadde hørt en eneste gang som barn heime i Vest-Telemark. En huv(ing) (jf. huing, huging,hujing) er en liten melodistubb uten ord som en person kan gi seg til kjenne med ute i skog og mark. Når man hørte huven kunne man også vite hvem som var ute dersom det var kjentfolk. Den hadde altså en viss signalfunksjon. Mange har i ettertid spekulert på hvem som kan ha huvet den gangen en liten gutt fanget opp huven og gjemte den i minnet - for så å hente den fram igjen omkring 30 år senere slik den hadde godgjort seg i hans skapende sinn; det var i alle fall ei jente.

I mye mer enn et halvt århundre var Eivind Grovens pregnante signaler jevnlig å høre i norsk radio - og i resten av verden. Men hvor mange kjente til opphavsmannen?