Paul Bley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Bley (født 1932) i Montreal i Canada, er en frijazz-pianist som har bodd mange år i USA.
I tillegg til på egen hånd å være en markant og kreativ musiker, har han samarbeidet med mange viktige musikere på avgjørende tidspunkt i deres karrierer.
I 1957, spilte han med Don Cherry og Ornette Coleman i California.
Tidlig på 1960-tallet var han med i Jimmy Giuffre 3, en trio med klarinett, piano and bass, med bassisten Steve Swallow. Det slillferdige uttrykket i denne musikken kan lett føre til at man overser dens sterke grad av nyskaping. I tillegg til å presentere komposisjoner av Carla Bley, utviklet gruppa seg mot fri improvisasjon.
I 1964 var Bley med på å danne Jazz Composers Guild - en ko-operativ organisasjon som brakte mange av de mest radikale musikerne i New York sammen.
Bley hadde lenge vært interessert i å utvide sitt musikalske repertoir ved å ta ibruk ukonvensjonelle lyder, som f.eks å spille direkte på pianostrengene. Det var derfor naturlig at han ble interessert i nye muligheter som åpnet seg på slutten av 1960-årene gjennom utviklingen av elektroniske instrumenter. Han var en pioner i bruk av Moog syntesisere, da han første gang brukte dem i en konsert. Dette førte til en periode med Bley-Peacock Synthesizer Show, en gruppe hvor han arbeidet med låtskriveren Annette Peacock på bass og vocal.
Etter hvert returnerte han til å fokusere på solopiano.
I løpet av 1970-årene var Bley ansvarlig for et viktig multimediainitiativ, Improvising Arts Inc som gav ut viktige LPer som dokumenterte tidlige grupper med både Ornette Coleman og solo piano innspillinger med Sun Ra og videoer.
Bley var også en viktig innflytelse for Keith Jarrett.
[rediger] Utvalgt diskografi
- Coleman Classics (med Ornette Coleman, Don Cherry, Charlie Haden, Billy Higgins), IAI, innspilt 1958
- Barrage (med Marshall Allen, Dewey Johnson, Eddie Gomez, Milford Graves), ESP Disk, innspilt 1964
- Touching (med Kent Carter, Barry Altschul), Debut, 1965
- Dual Unity (med Annette Peacock, Han Bennink, Mario Pavone, Laurence Cook), Freedom, innspilt 1970
- med Gary Peacock, ECM, 1970
- Open, to Love (solo piano), ECM, 1972
- Paul Bley/NHØP, (med Niels-Henning Ørsted Pedersen), SteepleChase Records, 1973
- The Paul Bley Quartet (med John Surman, Bill Frisell og Paul Motian), ECM, recorded 1987
- Partners (med Gary Peacock), 1990
- Not two, not one (med Gary Peacock og Paul Motian), ECM, 1999
- Nothing to Declare (solo piano), 2004
