P-sprøyte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
P-sprøyten er et prevensjonsmiddel i injeksjonsform.
[rediger] Egenskaper
Foreløpig er p-sprøyten bare tilgjengelig for kvinner i form av preparatet Depo-Provera som inneholder progestinet medroksyprogesteron. Siden det er et rent progestinpreparat (ikke østrogen) er effekten og bivirkningene omtrent som for minipille, men det er et langt sikrere prevensjonsmiddel med en Pearl index på 0,3. Sprøyten settes intramuskulært av lege eller på en helsestasjon. P-sprøyte kommer inn under bidragsordningen for hormonelle prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år.
[rediger] Fordeler og ulemper
P-sprøyten er velegnet for personer som ikke kan bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, eller for personer som ikke ønsker eller har problemer med å huske å ta p-pille hver dag. Siden det dreier seg om en injeksjon, er den fremste ulempen at man ikke kan avbryte behandlingen raskt dersom bivirkninger inntrer. For å se om bivirkninger kan bli problematisk, kan det ofte være en fordel å ta en et preparat i tablettform som inneholder progestin (minipille) en periode før den første injeksjonen.
Uregelmessige menstruasjonsblødninger er den vanligste bivirkningen, men ofte forsvinner menstruasjonen fullstendig etter en tid. Det er vist at medroksyprogesteron gir lavere bentetthet, og det er derfor mistanke om at p-sprøyten kan gi benskjørhet. En har imidlertid ikke klart å påvise økt forekomst av benskjørhet hos p-sprøytebrukere.
P-sprøyten må tas hver tredje måned for å være effektiv, men dersom man ønsker å bli gravid etter bruk av p-sprøyte, kan man regne med at det går 4 til 31 måneder (gjennomsnittlig 10 måneder) etter siste sprøyte, før eggløsningen kommer igang igjen og graviditet kan inntreffe.
Det pågår omfattende forskning for å utvikle p-sprøyte for menn, men dette ligger noe frem i tid. Depo-Provera blir i enkelte land benyttet til kjemisk kastrasjon av mannlige seksualforbrytere.
[rediger] Kilder
