Orientalske ortodokse kirker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De orientalske ortodokse kirker omfatter kirkene i den kommunionen som er nevnt nedenunder. De følger de østlige tradisjoner og var noen av de første kirkene som utviklet seg i egen retning.
De ble egne kirker etter Konsilet i Kalkedon i 451 og godtar derfor de første tre kirkemøtene. Derfor kalles de også pre-kalkedonske kirker. De orientalske kirkene godtok ikke konsilets to-natur-lære om at Kristus har to naturer, den menneskelige og den guddommelige, slik de fleste kristne kirker - blant annet Den ortodokse kirke og Den katolske kirke - lærer. I kirkehistorien har de derfor polemisk blitt omtalt som monofysitter. I nyere tid har de oreientalske ortodokse kirker kommet frem til at det egentlig er liten forskjell mellom deres lære og den læren som følges av Den ortodokse kirke. Det har i kjølvannet av dette vært gjort forsøk på å gjenoppta kommunion mellom de ortodokse og de orientalske, men dette er foreløbig kontroversielt i flere kirkelige miljøer.
Den Assyriske kirke i øst hører ikke til familien av orientalske kirker.
Det fins i tillegg noen kirker i Asia og andre steder med ulik historisk bakgrunn, som i nyere tid har gått i kommunion med Den romersk-katolske kirke. Disse kalles orientalske katolske kirker.
[rediger] Den orientalske kommunion
- Den koptiske ortodokse kirke
- Den syriske ortodokse kirke
- Den armenske ortodokse kirke
- Den etiopiske ortodokse kirke (tewahedo)
- Den eritreiske ortodokse kirke (tewahedo)
- Malankarakirken
