Organisation Todt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Organisation Todt (OT) var en halvoffentlig organisasjon som ble opprettet i Tyskland i februar 1938. Dens formål var å konstruere militære installasjoner og veier som tålte trafikk med pansrede kjøretøy. Organisasjonen sto for en rekke større utbyggingsprosjekter, både før krigen i Tyskland, men også senere i tysk okkuperte områder fra Frankrike til Russland under andre verdenskrig.
Organisasjonen hadde seks «områdekontorer», hvorav et i Oslo som dekket Norge og Danamrk, det såkalte OT-Einsatzgruppe Wiking. Dette ble etablert i 1940 og startet med å bygge u-båtbunkerne Dora i Trondheim. Etter hvert ble det en rekke byggeprosjekter, blant annet kystfort, veier og jernbanestrekninger. Opprinnelig skulle arbeidet utføres med norsk, dansk og tysk arbeidskraft, men både passiv sabotasje og mangel på personell førte fra 1943 til stor bruk av tvangsutskrevet arbeidskraft og krigsfanger, særlig russere, jugoslavere og polakker.
Organisasjonen hadde navn etter dens første leder, Dr. Fritz Todt. Etter han døde i en flystyrt i februar 1942 tok Albert Speer over ansvaret for virksomheten.
Organisasjonens arbeid kan deles inn i tre faser:
- En forløper i årene 1933–1938 da Todt var generalinspektør for de tyske veiene (Generalinspektor für das deutsche Straßenwesen) og hans viktigste oppgave var å bygge ut de tyske motorveiene.
- Perioden fra Organisation Todt ble stiftet i februar 1938 og fram til Todt døde i en flystyrt i februar 1942. I løpet av denne perioden, særlig fra 1940 da Fritz Todt ble utnevnt til «våpenminister» (Reichminister für Bewaffnung und Munition), ble arbeidet hovedsakelig rettet inn mot militære behov.
- Perioden fra 1942 og fram til krigen sluttet, da Albert Speer etterfulgte Todt som leder for Organisation Todt og denne ble innlemmet i et omdøpt og utvidet ministerium for våpen og krigsproduksjon, «rustningsministerium» (Reichsministerium für Rüstung und Kriegsproduktion).
Organisasjonen var bygget opp etter militær modell og brukte utover i krigen også både krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger i arbeidet. Mot slutten av 1944, er det beregnet at organisasjonen hadde rundt 1.4 millioner arbeidere totalt. Av disse var rundt 1 % tyskere som var avvist av de militære og 1,5 % konsentrasjonsleirfanger. Resten var krigsfanger og tvangsutskrevne arbeidere fra okkuperte land.
Innhold |
[rediger] Distinksjoner
[rediger] Arbeidsledere
[rediger] Skulderklaffer (i bruk til 1943)
[rediger] Kragemerker (i bruk etter 1943)
