Operant betinging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Operant betinging er en psykologisk læringsmetode hvor en tillært atferd (respons) er betinget av en stimulus som følger etter responsen.

E.L. Thorndike var opptatt av det som skjer etter en avgitt respons. Båndene mellom stimulus og respons styrkes om det etterfølges av noe positivt/tilfredsstillende, men svekkes om det etterfølges av noe negativt/sjenerende.

[rediger] E.L. Thorndikes studie av katters læringsatferd

E.L. Thorndike tok doktorgraden på sine studier av katters læringsatferd. Han stengte en katt inne i en boks, og for å komme ut måtte katten berøre en snor eller et håndtak. Katten ble belønnet om den klarte det (f.eks. fisk), og Thorndike laget grafer over hvor lang tid det tok hver gang katten skulle forsøke dette. Det viste seg at katten fattet poenget ganske fort, og det var en gradvis og konstant forbedring i kattens unnslippelse. Katten utløste mekanismen raskere og raskere for hver gang og til slutt kom den seg ut med det samme den var plassert inni.

Operant betinging vil med andre ord si at en respons på en hvilken som helst stimulus kan bli betinget, enten ved umiddelbar forsterking eller ved en belønning. Dette ble senere videreutviklet av B.F. Skinner, til at en respons ikke trenger å forsterkes eller belønnes hver gang. Skinner utvidet behaviorismens studieobjekter til også å gjelde dagligdags atferd, da betinging ikke bare er koblet til reflekser. Individer gjentar vanligvis en atferd der de føler et positivt resultat (belønning) eller unngår noe ubehagelig (også en form for belønning).

[rediger] Skinners laboratorieforsøk på rotter

Skinner fant ut at dyr (i dette tilfellet rotter) ikke trenger en belønning hver gang det blir gjort en handling eller respons. De kan få belønning hyppig men tilfeldig, og det viser seg da at dyret vil fortsette med sine nye handlinger lenger. Hvis dyret ikke får belønning vil den slutte med handlingen om den i utgangspunktet er vant med å få belønning hver gang. Rotta gjentok handlingen oftere og oftere når den oppdaget hemmeligheten om en matbit. Om man fjernet matbiten sluttet rotta å gjøre handlingen. Straff knyttes ikke til reaksjonen slik at den forsvinner, men virkningene er heller begrensede sammenliknet med hva en kan oppnå med ulike teknikker for belønning. Anvendt på mennesket går prinsippet under betegnelsen atferdsterapi eller atferdsmodifikasjon.

Behaviorismen antar at betinging fører til at vi lærer, og at dette gjelder hele dyreriket. Det er en mekanisme som det er lett for pedagogene å mestre og å ta i bruk: å belønne ønskelig atferd, og fjerne, eller til og med straffe, uønsket atferd er teknikker alle lærere kan mestre - særlig hvis de blir belønnet for å benytte seg av dem.