ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
OpenOffice.org - Wikipedia

OpenOffice.org

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

OpenOffice.org
Logo

OpenOffice.org som kjører under Mandriva Linux.
Utvikler: Sun Microsystems og brukernettverk.
Nyeste versjon: 2.4.0/ 27. mars 2008
Operativsystem: Multiplattform
Sjanger: Kontor
Lisens: GNU Lesser General Public License
Nettside: no.openoffice.org
Last ned

OpenOffice.org (OOo eller OO.o) er en komplett fri kontorprogramvarepakke. Det er tilgjengelig for mange forskjellige operativsystemer, inkludert Linux, Mac OS X, Microsoft Windows, Solaris, FreeBSD, OpenBSD, OpenVMS og IRIX.[1] Det støtter OpenDocument, som er EU- og ISO-standard for utveksling av digitale dokumenter.

OpenOffice.org er basert på StarOffice, en officepakke utviklet av StarDivisjon og kjøpt opp av Sun Microsystems i august 1999. Kildekoden til pakken ble frigjort i juli 2000, i den hensikt å redusere den dominerende markedsandelen til Microsoft Office ved å tilby et fritt, åpen og høykvalitets alternativ. OpenOffice.org er fri programvare, tilgjengelig under GNU Lesser General Public License (LGPL). StarOffice ble samtidig videreført som et kommersielt produkt, og de to programpakkene blir fremdeles utviklet i tett samarbeid.

Prosjektet og programvaren blir uformelt kalt «Open Office», men prosjektets administratorer forteller at dette begrepet er et varemerke som tilhører en tredjepart, som tvinger dem til å benytte «OpenOffice.org» som dets formelle navn.[2]

Innhold

[rediger] Oversikt

OpenOffice.org prosjektet søker «å som et brukernettverk, lage den ledende internasjonale kontorprogramvarepakken som vil kjøre på alle store plattformer og gi tilgang til all funksjonalitet og data gjennom åpene komponentbaserte APIer og XML-baserte filformater.»[3]

OpenOffice.org søker å konkurrere med Microsoft Office og emulerer dets utseende og opplevelse der hvor det er passelig. OpenOffice.org kan lese og skrive de fleste filformatene som kan finnes i Microsoft Office, og har mange andre bruksmuligheter, som er en essensiell egenskap med programvarepakken for mange brukere. OpenOffice.org er i stand til å åpne eldre versjoner av Microsoft Office-formater og skadede filer som Microsoft Office selv ikke klarer å åpne.[4]

OpenOffice.org Writer som redigerer et HTML dokument
OpenOffice.org Writer som redigerer et HTML dokument

De primære plattformene som OpenOffice.org rettes mot er Microsoft Windows, Linux og Solaris. Det er også porteringer tilgjengelig eller under utvikling for Mac OS X, OS/2 og mange andre Unix-like operativsystemer, slik som FreeBSD.[5]

En utgave av «Federal Computer Week» listet OpenOffice.org som en av «de fem stjernene av åpenkildekode produkter.»[6] I kontrast, ble OpenOffice.org i 2005 brukt av avisen «The Guardian» for å illustrere hva den hevdet er begrensningene til åpen kildekode programvare, selv om artikkelen avslutter med å poengtere at programvaren kan være bedre enn MS Word for å skrive bøker.[7]

OpenOffice.org er en samling programmer som virker tett sammen for å tilby egenskaper som forventes av en moderne kontorprogramvarepakke. Mange av komponentene er laget for å ligne de some r tilgjengelig i Microsoft Office. Komponentene som er tilgjengelig inkluderer:

Writer
Et tekstbehandlingsprogram som ligner Microsoft Word i utseende og opplevelse og som tilbyr en sammenlignbar portefølje av funksjoner og verktøy. Det inkluderer også mulighetene til å eksportere PDF-filer uten å behøve noen ekstra programvare, kan fungere som et WYSIWYG-verktøy for å lage og redigere hjemmesider. En viktig forskjell mellom Writer og Microsoft Word er at i Writer er mange av regnearket Calcs funksjoner tilgjengelig via Writers tabeller.
Calc
Et regneark som ligner Microsoft Excel med en grovt sett tilsvarende porteføjle med egenskaper. Men Calc tilbyr et antall egensker som ikke finnes i Excel, inkludert et system som automatisk definerer serier for grafer, basert på oppstillingen til dataene. Calc er også i stand til å eksportere regneark direkte til pdf-filer.
Impress
Et prestentasjonsprogram som ligner Microsoft PowerPoint. Det kan eksportere presentasjoner til Adobe Flash (SWF) filer som lar dem spilles av på en hvilken som helst datamaskin med Flash-spiller installert. Det inkluderer også muligheten til å eksportere pdf-filer. Impress lider av en mangel på medfølgende design-oppsett, men slike maler er imidlertid tilgjenglig på Internett. [8][9][10]
Base
Et databaseprogram som ligner Microsoft Access. Base kan lage og manipulere databaser, og å lage skjema og rapporter for å gi sluttbrukerene rask og enkel tilgang til data. Som Access, kan Base brukes som en framende for å en antall forskjellige databasesystemer, inkludert Acess databaser (JET), ODBC og MySQL/PostgreSQL. Base ble en del av programvarepakken fra og med versjon 2.0. OpenOffice.org er tilpasset HSQL. Selv om Base kan være en framende for alle den nevnte databasene, er det ikke nødvendig å installere noen av dem for å kunne bruke Base.
Draw
Et vektorgrafikkprogram sammenlignbar i egenskaper med CorelDRAW. Det tilbyr tilpasningsdyktige «koblinger» mellom figurer, som er tilgjengelig i flere linjestiler og byggtegninger slik som strømningsdiagrammer. Det har liknende egenskaper som publikasjonsverktøyet Scribus og Microsoft Publisher.
Math
Et verktøy for å lage og redigere matematiske formler. Formlene kan legges inn i andre OpenOffice.org dokumenter, slik som de som lages av Writer. Det støtter flere skrifttyper og kan eksportere til PDF.
QuickStarter
Et lite program for Linux og Windows som kjører når maskinen starter. Det forhåndslaster hovedfilene for OpenOffice.org slik at programmene kan startes raskere senere. Tiden det tar å åpne OpenOffice.org programmer var en vanlig klagesak i versjon 1.0 av programvarepakken, og Quickstarter var en slags løsning. Substansielle forbedringer har blitt gjort på dette området for versjon 2.2.
makro-opptakeren
Benyttes for å ta opp brukeraksjoner og gjenta dem senere for å hjelpe med å automatisere oppgaver, benytter OOoBasic.

Det er ikke mulig å laste ned disse komponentene individuelt på Windows, selv om de kan installeres separat. De fleste Linuxdistribusjoner bryter ned komponentene i individuelle pakker, som kan lastes ned og installeres separat.

[rediger] Bruk

Programmene i OpenOffice.org 2.0
Navn Type MSOffice ekvivalent
Base database Access
Calc regneark Excel
Draw vektortegneprogram finnes ikke
Impress presentasjon PowerPoint
Math formelredigering MathType (miniversjon)
Writer tekstbehandling Word

OpenOffice.org er en viktig del av mange store linuxdistribusjoner, blant annet norske Skolelinux. Programpakken finnes på en rekke språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det finnes også ordlister til stavekontroll på både bokmål og nynorsk.

Makroer kan programmeres med OpenOffice.org-Basic som likner på MS-Basic, det finnes også API for C++ og Java.

[rediger] Versjonshistorikk

Versjon Lansert Merknader
OpenOffice.org 1.0 30. april 2002
OpenOffice.org 1.0.1 17. juli 2002
OpenOffice.org 1.0.2 20. januar 2003
OpenOffice.org 1.0.3 10. april 2003
OpenOffice.org 1.1.0 1. oktober 2003 Innebygd konverterer til PDF, XSLT
OpenOffice.org 1.1.1
OpenOffice.org 1.1.2 18. juni 2004
OpenOffice.org 1.1.3 4. oktober 2004
OpenOffice.org 1.1.4 22. desember 2004
OpenOffice.org 1.1.5 9. september 2005 Importfilter for OpenDocument
OpenOffice.org 2.0.0 21. oktober 2005 OpenDocument som standard
OpenOffice.org 2.0.1 21. desember 2005
OpenOffice.org 2.0.2 8. mars 2006
OpenOffice.org 2.0.3 29. juni 2006
OpenOffice.org 2.0.4 13. oktober 2006
OpenOffice.org 2.1 12. desember 2006
OpenOffice.org 2.2 29. mars 2007 Støtte for flere skjermer i Impress
OpenOffice.org 2.2.1 12. juni 2007
OpenOffice.org 2.3 17. september 2007
OpenOffice.org 2.3.1 4. desember 2007 Feilrettinger
OpenOffice.org 2.4 27. mars 2008
OpenOffice.org 2.4.1 ? Antatt lansert 3. juni 2008
OpenOffice.org 3.0 ? Antatt lansert 2. september 2008
OpenOffice.org 3.1 ? Antatt lansert 5. mars 2009

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Linuxstubb
Denne Linuxrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -