Onan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Onan var ifølge Det Gamle Testamente i Bibelen Judas sønn og omtales i 1 Mos. 38:8-10. Ordet onani er avledet fra navnet Onan.

Da Onans eldre bror Er døde (1. Mos. 38:7: «Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø») anmodet Juda Onan å gjøre Ers enke gravid. Onan innså at barnet ikke kom til å bli hans, derfor «lot han sæden gå til spille på jorden», men det Onan gjorde «var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø».

Dette er det eneste tilfellet i Mosebøkene hvor Gud dreper et menneske uten å bruke et annet medium, som en engel eller pest.

[rediger] Tolkninger av historien

De tidligste tolkningene av historien gikk på at Onan hadde vanæret sin døde bror og sneket seg unna sine forpliktelser i forbindelse med leviratisk ekteskap. Hans synd var etter denne tolkningen altså det å nekte å gi sin avdøde bror en arving.

En annen jødisk fortolkning er at Onan ble straffet fordi han spilte sin sæd^[1]. Denne tolkningen er lagt til grunn for forbudet mot både onani og coitus interruptus. I middelalderen tok katolske teologer også med forbud med prevensjon. Denne tolkningen ble viktig i kristendommen, og kirkefaderen Hieronymus skrev: «Men jeg undrer meg over at kjetteren Jovianian setter Judah og Tamar frem for oss som eksempel, dersom det ikke kanskje er slik at til og med løse kvinner gir ham glede; eller Onan, som ble drept fordi han ikke unnet sin bror sæd. Tror han at vi aksepterer noen annen seksuell omgang enn den for å lage barn?»^[2]

Klemens av Alexandria nevner ikke Onan spesifikt, men reflekterer de samme tanker: «På grunn av at den er gitt av Gud for menneskehetens forøkelse, skal ikke sæd ejakuleres for ingenting, ei heller skal den skades, ei heller skal den spilles.»^[3] og «å ha samleie av annen grunn enn for å lage barn er å gjøre skade på naturen»^[4].

Noen moderne bibelforskere mener at den viktigste synden Onan begikk var å bryte reglene for det leviratiske ekteskapet, og teksten kan da leses som en klargjøring av at loven var innstiftet av Gud og at man ved å bryte den kunne nedkalle guddommelig straff over seg selv. Svakheten i denne tolkningen er at det finnes andre eksempler på brudd på loven som ikke ble straffet slik. En mulig forklaring er at det i 2. Mosebok er foreskrevet ydmykelse som straff for brudd på leviratisk lov, men denne straffereaksjonen ble foreskrevet noen få hundre år etter at historien om Onan fant sted. Det kan altså ha vært en endring i denne perioden som allikevel gjør tolkningen mulig.

Det er også en passasje i 3. Mosebok, kapittel 15, som nevner rituell urenhet som følge av samleie, og da impliserer at onani ikke er belagt med dødsstraff.

[rediger] Referanser

1. ^ Jf. den babylonske Talmud-traktaten Niddah 13a
2. ^ Mot Jovinian, 1:19, skrevet i 393
3. ^ Paedagogus, 2:10:91:2, skrevet i 191
4. ^ Ibid. 2:10:95:3