Omar Bradley
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Omar Bradley | |
---|---|
12. februar 1893 - 8. april 1981 | |
General Omar Bradley |
|
Kallenavn | The GI's General («soldatenes general») |
Fødested | Clark, Missouri |
Dødssted | New York City |
Troskap | USA |
Tjenestetid | 1915 - 1953 |
Rang | General of the Army |
Enhet | United States Army |
Kommandoer | Chairman of the Joint Chiefs of Staff |
Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig Koreakrigen |
Utmerkelser | Army Distinguished Service Medal Navy Distinguished Service Medal Silver Star Legion of Merit Bronze Star Knight Commander of the British Empire Order of Polonia Restituta |
Omar Nelson Bradley født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City, var en amerikansk offiser og general under andre verdenskrig og Koreakrigen. Da det amerikanske postvesen 5. mai 2000 utstedte en serie frimerker med «Distinguished Soldiers» var Bradley inkludert i denne. Han hadde kallenavnet «The G.I.'s General» («soldatenes general»).
Han ble uteksaminert fra West Point i 1915, en årgang som skulle levere en rekke generaler, også omtalt av militærhistorikere som «årgangen som stjernene falt på». Bradley fikk etterhvert graden General of the Army, som er den nest høyeste i USA.
Bradley var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig og var blant annet sjef for 2. armekorps under kampene i Nord-Afrika og på Sicilia i 1943. Videre var han sjef for Den amerikanske 1. armé ved Operation Overlord og fra 1. august 1944 sjef for 12. armégruppe.
Det var under Bradleys ledelse at de allierte stoppet den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944-januar 1945.
Etter andre verdenskrig var han i perioden 1949-53 den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og han ble utnevnt til fem stjernes general (General of the Army) 1950 som den siste av totelt fem. Som leder for forsvarsstaben ledet han den amerikanske krigføringen under Koreakrigen 1950-53 og det var han som drev igjennom beslutningen og å avskjedige general Douglas MacArthur fra stillingen som øverstkommanderende i Korea.
Han offentliggjorde sine memoarere i 1951, og fant der anledning til å kritisere feltmarskalk Montgomerys påstander i 1945 om at det var han som hadde sikret seieren over tyskerne i Ardennene.
Bradley tilbragte sine siste år ved William Beaumont Army Medical Center ved Fort Bliss i Texas.
Den 1. desember 1965 døde Bradleys hustru Mary av leukemi. Han møtte Esther Dora «Kitty» Buhler, og gidtet seg med henne den 12. september 1966.
I 1970 var Bradley konsulent for filmskaperne av filmen Patton – menneske og soldat. I filmen blir Bradley selv spilt av skuespilleren Karl Malden. Den stemmer godt overens med Bradleys syn på general Patton: Beundring av hans aggressive pågangsmot og seiersvilje , men implisitt kritisk til hans egoisme og påståtte likegyldighet til tapene under Siciliafelttoget.