Old penny sterling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Old penny (flertall: pence), er et utrykk brukt i Storbritannia for å beskrive valutaenheten penny som eksisterte før desimaliseringen av det britiske pundet. Før desimaliseringen var 1 Pund sterling delt opp i 20 shilling, og hver shilling var delt opp i 12 pence. 1 pund var altså verdt 240 gamle pence.
Tegnet som ble satt etter summen av pence var bokstaven d. For en sum på 25 pence ble det altså 25d. Bokstaven står for den tidligere Romerske valutaen denarii.
Mynter med pence som valør var Farthing (1/4d), Halfpenny (1/2d), Penny (1d), Threepence (3d) og Sixpence (6d).
Britisk pund
Royal Mint
Sirkulerende mynter: One Penny • Two Pence • Five Pence • Ten Pence • Twenty Pence • Fifty Pence • One Pound • Two Pounds
Utdaterte mynter (før desimaliseringen): Farthing (1/4d) • Halfpenny (1/2d) • Penny (1d) • Threepence (3d) • Sixpence (6d) • One Shilling (1s / 12d) • Two Shilling (2s / 24d) • Half crown (2s og 6d) • Crown (5s)
Subdivisjoner (nå): 1 pund = 100 nye pence
Subdivisjoner (før 1971): 1 pund = 20 shilling = 240 gamle pence
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
