Nyköpings gjestebud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Nyköpings gjestebud (Nyköpings gästabud på svensk) er betegnelsen over en av de meste infame hendelser i den svenske, om ikke den nordiske historien der julefeiringen i det befestede slottet Nyköpingshus, Nyköping sluttet med kong Birger Magnussons arrestasjon av hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson den 11. desember 1317.
Innhold |
[rediger] Forspillet
Helsingborgsfreden i 1310 som avsluttet den destruktive brødrestriden hadde gitt et magert resultat for svenskekongen som ble avspist med den fattigste tredjedelen av Sverige uten at hans brødre skulle ha ettervirkninger for deres handlinger inkludert Håtunaleken i 1306 som var en direkte krenkelse på kongens verdighet.
Hatet som hadde slått rot i kongen, vokste for hver år med et problematisk kongestyre som kom ut for økonomiske vansker, folkelige opprør og intriger uten ende i årene mellom 1310 og 1317. I sammenligning hadde hertugene skikket deres egne styre godt og vunnet seg betydelig politisk tyngde hos det svenske aristokratiet. Fiendskap mellom kongen og hertugene var alltid lik under overflaten i de fredelige årene.
[rediger] Gjestebudet
Ved julen i året 1317 ønsket kong Birger å feire sammen med sine brødre i forsoningens tegn og man var enig om ha julefeiringen i Nyköpingshus slott som hadde blitt overrekket til kongen ved freden i Helsingborg.
Hertugene merkelig nok gikk med på det og dro med deres følge av væpnede tropper til festningen der kongen forberedert en stor festbegivenhet med gjestebudet som skulle startet med deres ankomsten. Tross en ung ridders advarsel fortsatte hertugene inn i festningen der de var godt mottatt av Birger Magnusson med ordene «I varen välkomna I bröder både, viljen I dricka jul med vår nåde?» (Rimkrøniken) som de ikke kunne avslå.
Mens feiringene var i full gang, hadde kongen startet sine egne forberedelser for det som skulle kom, så snart natten hadde senket seg var livvakterne for hertugene lokket vekk til byen utenfor festningen ved list. De gjenværende troppene som hadde drukket mye og blitt forlagt lengre vekk fra hertugene og deres nærmeste, var ikke lenge innenfor rekkevidde for deres herrer eller livvakterne.
Birger tok kontakt med sjefen for de kongelige styrker, drots Brunke som sendt en avdeling på til sammen 20 væpnede mann opp til soverommene der hertugene lå og sov etter å ha vært noe beruset. Avdelingen delt seg i to grupper som samtidig stormet inn i soverommene der de tok hertug Erik og Valdemar ved total overraskelse, helt nakne bråvåkne de og forsøkt å vegne seg, men ble overmannet og fratatt deres våpen.
Kongen som gikk til dem etter de var anholdt, minnet dem om Håtunaleken:
- Minns ni något av Håtunaleken? Jeg minns den mycket väl!
[rediger] Hertugenes skjebne
De to hertugene ble ført vekk til det gamle tårnet som ikke lenge eksistert i dag, der de ble slengt ned i et fangehull som bare har en åpning oppover. Soldatene deretter lukket fangehullsåpningen slik at hertugene var fanget i konstant mørke. Hjelp fra deres menn var ikke mulig, fordi rett etter hertugene var ført vekk hadde de kongelige overfalt livvakterne i byen og tok de fleste til fange, noen hadde grepet til våpen bare for å bli drept.
Hertugenes siste stund i livet er ikke og vil aldri ble kjent, men de var formodentlig sultet ihjel eller henrettet nede i fangehullet. Trolig hadde de ikke vært helt utenfor kontakt med utenforstående fordi fem uker senere hadde de utarbeidet et testament bevitnet av flere ved den 18. januar 1318.
Testamentet som er fremdeles bevart i dag, gikk mest ut på å kjøpe seg frelse for deres sjeler ved å gi bort store pengesummer til kirker, klostre og institusjoner for gamle, syke og fattige.
Trolig hadde deres skjebne vært beseglet etter de hertugslojale styrkene hadde lagt en beleiring av Nyköpingshus for et halvt år fram til sommeren i 1318. Garnisonen som hadde holdt ut på flere måneder, ble til slutt så desperat at de tok opp de døde hertugene og lagt dem på slottsmuren i et forsøk på å demoralisere beleiringsstyrkene.
Men dette fikk det motsatte resultatet, de hertugslojale styrkene svart at de nå hadde en ny herre, hertug Eriks sønn Magnus Eriksson. Angrepene ble bare verre og til slutt var festningen inntatt av seierherrene som brøt ned denne sten for sten som reaksjon på hertugenes skjebne.
De døde ble ført vekk for begravelse, de var trolig allerede død ved februar 1318 etter de fleste antakelser.
[rediger] Etterspillet
Kong Birger hadde ikke regnet med at hertugene hadde bygget opp et politisk nettverk av venner, allierte og tilhengerne i mellomtiden som var klar for å ta opp kamp, arrestasjonen av hertugene som kan unnskyldes med tanke på deres troløshet og tidlige ugjerninger vekket stor sinne rundt om, men dessverre er den historiske sannheten om opprøret mot Birger Magnusson sterkt fordekt siden de fleste kilder fra den perioden var dels partisk og bevist å ha lite sannhetsgehalt.
Uansett hadde store deler av det svenske aristokratiet styrket seg på fraværelse av et sterkt kongestyre under brødrestriden og fått flere fordeler som de ikke hadde hatt på flere tiår. De startet den såkalte Krigen mot Birger Magnusson som sluttet med avsettelsen av kong Birger som måtte rømte det svenske kongeriket og døde i landsflyktighet i 1321.
Et hardt slag hadde rammet kongen fordi stormennene som ikke bare hadde valgt Magnus Eriksson som den nye kongen, hadde ved et rent mord henrettet kongesønnen Magnus Birgersson i juni 1320.
Med det var Sverige i hendene på en løs koalisjon av stormennene som melet deres egen kake og som skulle lede til store ulykker for det svenske folket i løpet av århundret.
Hertugenes skjebne i Nyköpingshus på en måte reddet deres ettermæle for lang tid, for etter deres død og alle rykter som var spredt rundt om i hele Norden, hadde deres ugjerninger blitt glemt til fordel for deres gode kvaliteter som folk var raske til å huske. I nyere tid, med en bredere historisk presentasjon av hertugenes rolle i den svenske og deretter den nordiske historien, er deres ettermæle noe kraftig revidert.
[rediger] Kilder
- Mats Adolfsson Svenska Uppror Bind1: När borgarna brann Forntiden-1499 2007 ISBN 978-91-27-02631-5
- Lars Widding, Magnus Gerne og Åke Andersson Svenska Äventyr 800-1700 1995 ISBN 91-552-2707-4
