Nikodemusevangeliet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikodemusevangeliet er et apokryft middelalderskrift som gir seg ut for i første del å være fariseeren og rådsherren Nikodemus' referat etter Pontius Pilatus' samtale med den arresterte Jesus og de anklagende jødene, og i siste del for å gjengi hellige skriftruller om Jesu opphold i Dødsriket.
Når det gjelder Nikodemus befatning med Jesus, skal han i følge Johannes (Joh. 3,1) ha oppsøkt ham i ly av nattens mulm og mørke for å samtale med ham om anklagene som var reist mot ham av de jødiske lederne. Bibelens skriftsteder forteller at Nikodemus ga rådsherrene en irettesettelse, og hevdet at lovene forlangte at ingen skulle dømmes uten forhør, undersøkelser og en rettferdig domsavsigelse (Joh. 7,50). Etter Jesu korsfestelse sluttet Nikodemus seg til rådsrepresentanten Josef fra Arimateas følge, og brakte med seg hundre pund myrra og aloe til begravelsen (Joh. 19,39).
At det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter til hele Nikodemusevangeliet vitner om dens tidligere utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem, et annet inneholder legenden om St. Veronika og svetteduken.
Innhold |
[rediger] Forhøret av Jesus
Første delen av Nikodemusevangeliet, er den som gjerne blir omtalt som Pilatusaktene eller Pilatusgjerningene som handler om prefektens avhør av Jesus og om rettssaken som førte til dødsdommen. Selv om det er påstått at Pontius Pilatus skulle ha sendt keiser Tiberius visse etterretninger om Jesus, har han neppe hatt minste å bestille med hva den greske teksten omtaler som ”de akter som ble til under Pontius Pilatus.”
Den eklektiske bruken av det forholdsvis sene evangeliet etter Johannes, og den gode kjennskapen til både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet gjør det er ytterst tvilsomt om referatet egentlig skriver seg fra noen vitneerklæring. Tilføyelsene som gjør tekstene mer helhetlige tyder heller ikke på at rådsherren Nikodemus kunne hatt noe med skriftet å gjøre. Som bevis anføres dessuten at evangeliet ikke har noen opprinnelig hebraisk form, men at skriftet synes forfattet på gresk.
Pilatusaktene består av en prolog og i alt 16 kapitler, formet som dialoger i historisk presens:
- Innledning hvor pretor Ananias presenterer seg som oversetter fra hebraisk av Nikodemus’ etterlatte erindringer (hypomnemata) og daterer sitt eget arbeid med manuskriptet til år 425 e.Kr.
- Kapittel 1: Med vekt på fremstillingen i Johannesevangeliet skildres prosessen hvor de jødiske lederne fremfører anklagene mot Jesus for Pilatus og hevder at han erklærer seg som deres konge, og bryter sabbaten ved å drive trolldom, terapeutiske øvelser og eksorsisme. Da Jesus selv trer inn hos Pilatus bøyer fanene med keiserbildene seg for ham.
- Kapittel 2: Pilatus’ hustru forteller at hun i en drøm er blitt advart mot å dømme Jesus, noe jødene mener skyldes hans trolldomsevner. De beskylder ham for å være født i utukt, for å ha begått barnemord i Betlehem og for å ha jaget sine foreldre på flukt til Egypt. 12 navngitte menn forsvarer Jesus, mens Pilatus kun ser det som uttrykk for godhet at han har helbredet syke på sabbaten.
- Kapittel 3-4: Pilatus fremstår nærmest som pseudokristen, men vasker sine hender og ber på polyteistisk vis til solguden Helios om at Jesus ikke måtte bli dømt dersom han var uskyldig. Jødene argumenterer heftig for å få ham korsfestet.
- Kapittel 5: Nikodemus forsvarer Jesus og mener tegnene vil bestå dersom de virkelig skriver seg fra Gud. Jødene beskylder både Nikodemus og Pilatus for å ha blitt Jesu disipler.
- Kapittel 6-8: Jøder som er blitt helbredet av Jesus står frem og vitner for ham.
- Kapittel 9: Pilatus søker råd hos Nikodemus og de 12 navngitte forsvarere, og stiller deretter hordene valget mellom å frigi enten Jesus eller Barabbas.
- Kapittel 10: Jesu ord på korset, spott og dialog med røverne Dysmas og Gastas som han blir korsfestet sammen med.
- Kapittel 11: Skildrer Jesu død og forteller om de romerske vaktenes reaksjon på alle de underfundige jærtegn som skjer. Josef fra Arimatea får tillatelse til å gravlegge Jesus. Han kjøper linklede og gir ham en grav hvor ingen før har vært gravlagt.
- Kapittel 12: Josef fra Arimatea pågripes og arresteres av de jødiske lederne for å ha krenket dem ved å sammenlikne dem med Goliat. Det lykkes har på mirakuløst vis rømt. Samtidig jaktes det på Nikodemus og de 12 navngitte mennene uten at de blir funnet og fanget.
- Kapittel 13: Josefs forsvinning oppdages. Gravvaktene forteller om Jesu oppstandelse, men bestikkes til ikke å fortelle det videre.
- Kapittel 14: Noen jøder fra Galilea forteller at de har sett Jesus stå på fjellet Mamilk og be sine disipler om å reise ut i verden og drive misjon og forkynne Guds ord, helbrede syke og drive ut demoner, før han stiger opp i himmelen. Yppersteprestene Annas og Kaifas påstår at oppstandelsen fra de døde kun var et bedrag og falske rykter.
- Kapittel 15: Nikodemus støtter galileernes fortelling. Josef fra Arimatea besøker Nikodemus i hans hjem, hvor det stelles i stand til festmåltid for de jødiske lederne. Josef forteller nå hvordan den gjenoppståtte Jesus kom og befridde ham fra arresten, og brakt ham hjem til seg selv med beskjed om å holde seg i ro der i 40 dager.
- Kapittel 16: Etter å ha hørt Josefs beretning kommer jødene til erkjennelse og gir seg til å faste. Vi får høre at den romerske soldaten Longinus påførte Jesus skade ved å stikke spydet sitt i siden på ham. Læreren Levi forteller historien om den gang Jesus som barn oppsøte de skriftlærde i tempelet. Galileerne vitner om Jesu himmelfart, og Gud prises for sitt universelle herredømme.
[rediger] Jesu nedfart til dødsriket
Allerede på 400-tallet ble det gjort en koptisk oversettelse av Pilatusaktene. Likevel er nok den andre delen med nedstigningen til Dødsriket eldst. Trolig er det med røtter tilbake i oldkirken at Frelseren skildres i den liminale tilstand da han i tre døgn oppholder seg blant de døde, og sørger for å befri Adam og Eva og alle de andre som i livet var blitt lurt av djevelen til å gjøre galt. Den visjonære opplevelsen hevdes å ha vært overlevert Josef fra Arimatea og Nikodemus på skriftruller ved Jesu grav.
Teksten synes basert på Lukas 23 hvor det forteller om to sjeler som sto opp fra de døde sammen med Jesus og gikk til Det høye råd for å vitne om hva som skjedde da Jesus steg ned til dødsriket. Her er det Nikodemusevangeliet kan berette hva Jesus foretok seg i Dødsriket i tre dagene før han sto opp fra de døde, som det ikke fortalt noe om i Bibelen.
En regner med at det både finnes kristendomsfiendtlige og kristendomsvennlige Pilatusakter, i en tid da kristendommen var i ferd med å vinne fotfeste i større deler av Romerrike. Likeledes hevder dr. teol Niels Willert at det finnes vitnesbyrd om at også siste del av Nikodemusevangeliet måtte ha tjent som anti-religiøst propagandaskrift.
[rediger] Kunstneriske bearbeidelser av emnet
Nikodemusevangeliet ble på 1100-tallet oversatt til norrønt under tittelen Nidrstigningar Saga, og ble en rik kilde til norsk, middelalderlig kirkekunst.
Historien om nedfarten til Dødsriket inspirerte N.F.S. Grundtvig – via lesning av den angelsaksiske hymnedikteren Cædmon – til å skrive salmen ”I Kvæld blev der banket paa Helvedes Port”.
[rediger] Eksterne lenker
Dr. teol. Niels Willert: Nikodemusevangeliet. Et kristent propagandaskrift midt i en brydningstid. (2004) [1]
