Mykoplasma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mykoplasma er en slekt av bakterier som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form. Visse arter framkaller blant annet egglederbetennelse mens andre forårsaker lungebetennelse, brystbetennelse, (mastitt) og leddbetennelse hos husdyr.

Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat(slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etterat effektiv antibiotikakur er gitt.

Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.

Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger på laboratorier. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet og så kaste disse. For å forebygge kontaminasjon(forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.

Detektering av mykoplasma kan skje med PCR eller Hoechst flourkrom farging.

[rediger] Kuldeagglutinasjonstest

Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter og er kaldt agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og det ser "knudrete" ut. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen uten å se "knudrete" ut. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.

Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en komplementbindingsreaksjon.

Vanlig penicillin virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin,(EryMax og Abboticin).