Miljøtilpasning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miljøtilpasning er et ord som betyr at endringer skal underordne seg eksisterende visuelle, kulturelle, økologiske og funksjonelle kvaliteter i et nærmere avgrenset miljø.
Denne tankegangen har særlig vunnet innpass etter den 2. verdenskrig hvor gjenreisningen måtte skje i et tempo og under ressursmessige forhold som gjorde at misforholdet mellom det eksisterende og det nye mange steder i ettertid ble påtrengende tydelig.
De senere tiår med befolkningspress og økende krav til økonomisk avkastning av investeringer har gitt begrepet økt aktualitet.
[rediger] I bygningsmiljø
I forbindelse med bygging og utbygging mener man gjerne med miljøtilpasning at nye bygg skal falle harmonisk inn et eksisterende bygnings- by- eller landskapsmiljø. Dvs. at den eksisterende situasjon skal være styrende for hva og hvordan man kan tillate seg å reise ny av bebyggelse.
Biledeksemplene nedenfor viser to nabohus bygget i ulik periode med ca 60 års forskjell. Det nye bygget har søkt å skape en visuell sammenheng på tvers av stiluttrykket. I bildet av Bryggen i Bergen er det forsøkte å bygge bro over flere århundrer. Det samme gjelder bildet fra slottshøyden i Budapest, men her er kontrasten forsøkt myket opp ved å speile omgivelsene.
Moderne formspråk i historisk miljø. Hilton Hotell på slottshøyden i Budapest. Bygningen er omgitt av barokk- og rokokkobygninger som reflekteres i vinduene. Glasset har et pådampet gullbelegg som øker refleksegenskapene. På denne måten søker man å myke opp kontrasten mellom gammelt og nytt.
Foto: Frode Inge Helland
|
[rediger] I naturmiljø
I denne sammenhengen betyr betyr gjerne ordet at inngrepene skal være så små og lite visuelt forstyrrende som mulig, og at man mest mulig skal unngå at inngrepene skaper økologisk ubalanse i området og omgivelsene.