Michael Larrabee
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Denny «Mike» Larrabee (født 2. desember 1933 i San Buenaventura, California, død 22. april 2003 i Santa Maria, California) var en amerikansk friidrettsutøver.
Larrabee viste tidlig et talent som løper, og fikk i 1952 et stipend for å studere ved University of Southern California. De første årene ble den sportslige karrieren forpurret av flere mindre skader. Først etter en endring i treningsprogrammet, da han var 30 år, nådde han verdenseliten. I 1964 vant han først AAU-mesterskapet på 400 meter, og tangerte senere den gjeldende verdensrekorden på 44,9.
Under OL 1964 i Tokyo lå han lenge på femteplass i finalen på 400 meter, men takket være en sterk suttspurt passerte han samtlige konkurrenter og vant gull på tiden 45,1. Sølvmedaljen gikk til Wendell Mottley fra Trinidad og Tobago og bronsemedaljen til polske Andrzej Badeński. Larrabee var også med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett sammen med lagkameratene Ollan Cassell, Ulis Williams og Henry Carr. Laget satte verdensrekord i finalen med tiden 3.00,7.
1896: Tom Burke | 1900: Maxwell Long | 1904: Harry Hillman | 1906: Paul Pilgrim | 1908: Wyndham Halswelle | 1912: Charles Reidpath | 1920: Bevil Rudd | 1924: Eric Liddell | 1928: Ray Barbuti | 1932: Bill Carr | 1936: Archie Williams | 1948: Arthur Wint | 1952: George Rhoden | 1956: Charlie Jenkins | 1960: Otis Davis | 1964: Michael Larrabee | 1968: Lee Evans | 1972: Vincent Matthews | 1976: Alberto Juantorena | 1980: Viktor Markin | 1984: Alonzo Babers | 1988: Steve Lewis | 1992: Quincy Watts | 1996: Michael Johnson | 2000: Michael Johnson | 2004: Jeremy Wariner