Melkefeber hos sau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melkefeber er en sykdom som kan ramme sau.
Innhold |
[rediger] Forekomst
Hels i det siste ukene før eller dagene etter lammingen. Søyer med flere lam eller i stressede flokker kan også få sykdommen senere.
[rediger] Symptom
Søyen slutter å spise, får stive bevegelser, blir kald i ørene og problem med å få av seg urin og avføring. Blir etter en stund ustø med skjelving og rykninger i muskulaturen, særlig i skulderpartiet. Søyen kan virke "full" utfra bevegelsene. Senere legger den seg ned, blir slapp og døsig, surkler i nesen og det renner ut slim og grønn væske fra munn og nese. Vommen blåser seg ofte opp. Uten behandling dør søyen, oftest innen ett døgn.
[rediger] Årsak
Store mengder kalsium går med til å bygge opp fosterets skjelett. Etter lamming taper så søyen mer kalsium gjennom melken. Mye av dette kalsiumet tar søyen fra eget skjelett. Bi-skjoldbruskkjertelen som regulerer denne transporten greier ikke alltid å omstille seg raskt nok. Ellers er årsaksforholdet fremdeles uklart. (Per 1989) Mange stressfaktorer ser ut til å disponere for brått kalsiumfall i blodet hos sau. Eksempel er endring i fôret og kulde etter klipping.
[rediger] Behandling
Behandling med kalsium er stort sett effektivt. Resultatet er best ved tidlig behandling. Tilbakefall kan komme, timer eller dager etter behandlingen. Kommer behandlingen for sent, kan den vere virkningsløs.
[rediger] Forebygging
Unngå å stresse søyen. Klipping før lamming bør unngås, spesielt når det er kaldt. Stabile miljøforhold og jevn, riktig fôring i drektighetstiden er viktig.
[rediger] Litteratur
- Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2
