Matrikkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En matrikkel (lat. matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene). Den engelske Domesday Book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel.
Innhold |
[rediger] Matrikkelen i Norge
I Norge har vi et system der eiendommene er inndelt kommunevis med et visst antall gårder og underbruk. Hver gård har et gårdsnummer (gnr.), og hvert bruk har et bruksnummer (bnr.). Gårdsnumrene er unike innenfor hver kommune, mens bruksnumrene begynner på nytt for hver gård. Matrikkelbetegnelsen kan også inneholde festenummer (fnr.) og seksjonsnummer (snr.).
For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer i hele landet, tilføyes også kommunenummeret før selve matrikkelnummeret. Eksempel (gårdsnummer 200, bruksnummer 2430, seksjonsnr. 14 i Grimstad kommune):
| Kommunenr. | Gnr. | Bnr. | Fnr. | Snr. |
| 0904 | 200 | 2430 | 00 | 14 |
Når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, kalles det for matrikulering, og det blir opprettet et grunnboksblad for eiendommen. Matrikuleringen blir foretatt av oppmålingsmyndigheten i kommunen, mens grunnboksbladet blir opprettet ved tinglysingsmyndigheten.
[rediger] Formål
Med et eiendomsregister får man:
- Et omsettbart objekt i fast eiendom, som kan omsettes i kapital.
- Et panteobjekt for finansieringsselskaper, for å bygge ut eiendommen og på den måten tilføre verdiøkninger.
- Et fast objekt i arvesaker som kan verdiberegnes.
- Et skatteobjekt for offentlig skatteinnkreving, basert på verdi av eiendommen.
[rediger] Historie
Matrikkelen har i Norge sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. Matrikkelen gjorde det også mulig å registrere salg og pantsetting av eiendommene.
Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da någjeldende matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt (skylddelingsforretning). Ved senere lovendringer kunne også det enkelte bruksnummer deles inn i festenummer og seksjonsnummer som også kan omsettes og pantsettes. Ved innføringen av delingsloven i 1980 forsvant matrikkelskylden.
Når en ny eiendom blir opprettet skjer dette ved en delingsforretning, som normalt inkluderer at det blir utført en kartforretning med et tilhørende målebrev som beskriver grensene for den nye eiendommen.
[rediger] Ny matrikkellov
Den 17. juni 2005 ble ny lov om eiendomsregistrering (kortform matrikkelloven) vedtatt. I denne loven ble de tidligere registerbetegnelsene beholdt, og det ble samtidig gitt anledning til dele eiendommer ut fra beliggenheten i høyde (flere eiendommer over hverandre - anleggseiendom). Det ble dessuten anledning til å registrere jordsameie i matrikkelen. Den nye matrikkelen kan inneholde flere opplysninger om den enkelte eiendom enn den gamle, som i tillegg til registerbetegnelsen bare inneholdt eierens navn. En annen vesentlig endring var at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen skulle kunne utføres av private, autoriserte landmålere.
[rediger] Siste
Den rødgrønne regjeringen signaliserte i en pressemelding den 21. august 2006 at den ville foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt monopol. Lovendringene ble vedtatt i Odelstinget 15. juni 2007 og sanksjonert i Statsråd 29. juni 2007.
[rediger] Litteratur
- Matriklene av 1838 og 1907 ble trykt og utgitt, sistnevnte av Finans- og tolldepartementet.
- Andreas Holmsen: Gård, skatt og matrikkel om utviklingen av skattesystem og bruksinndeling av gårder ca 1500-1900. ISBN 82-00-01880-6
[rediger] Eksterne lenker
- Statens kartverk, tinglysingen
- Artikkel om matrikkel fra Norsk historisk leksikon
- Gårdsmatrikkelen for 1886
- Matrikkelutkastet av 1950
- Delingsloven
- Matrikkelloven av 2005
- Endringslov til matrikkelloven av 2005
- Dokumentasjonsprosjektet: Bustadnavnregisteret (Seksjon for navnegransking ved Universitetet i Oslo ca. 1954–74)
- Riksarkivets arkivsaker fra Matrikuleringskommisjonene på 1800-tallet
