Mastitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mastitt eller jurbetennelse er en bakteriell infeksjon hos melkproduserende husdyr. Typisk storfe men også sau i den perioden lammene dier. Hos sau er det den hyppigst rapporterte sykdommen. [1]
Innhold |
[rediger] Mastitt hos kyr
Tilstanden hos melkekyr oppdages ved at de blir unormalt urolig ved melking og hevelse (hardhet) oppstår i juret over spenen som er infisert. På et tidlig stadium kan man påvise mastitt ved at melken får en unormal søtsmak fra infisert spene. På et senere stadium vil man se slintre og klumper i melken. Det er mulig å behandle spenen som er infisert med direkte injeksjon av penicillin i spenen. Setter man penicillin-sprøyte etter hver melking i et par døgn vil tilstanden som regel gå over. Hvis ikke må man sette penicillin i blodet. Hjelper ikke dette heller, vil den delen av juret som er infisert bli ødelagt og kuen vil slutte å produsere melk på spenen. Det er bra for tilstanden om man massererer juret godt før og etter melking og man sørger for at spenen er helt tømt for melk etter hver melking. Det kan og hjelpe å melke infisert spene mange ganger i løpet av døgnet.
Melk fra spene med mastitt må kastes. Ved penicillinbehandling må all melk kastes i så mange døgn som veterinær tilviser.
[rediger] Mastitt hos sau
Mastitt hos søyer merkes ofte på at dyret blir halt på det bakbenet som er nærmere den infiserte jurhalvdelen. Søyen får feber og kjertelen blir varm og øm.
[rediger] Bakterier
De vanligeste mastittbakteriene er blant annet S. aureus, E. coli, Pasteurella hemolytica samt andre stafylokokker og streptokokker.
