Maskinell flateavdekking
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Disipliner
|
Metode
|
Terminologi |
Datering |
Maskinell flateavdekking er en utgravningsmetode hovedsakelig brukt ved arkeologiske undersøkelser i dyrket mark. Metoden går ut på at man ved hjelp av en gravemaskin fjerner matjordlaget ned til den naturlige undergrunnen over et stort område. Ved å fjerne matjorden vil man kunne observere arkeologiske strukturer i eller over undergrunnen, som for eksempel nedgravninger eller kulturlag, da disse som regel har en annen farge eller konsistens enn undergrunnen.
Ved å bruke denne metoden vil man kunne få oversikt over hvor de forskjellige strukturene befinner seg i forhold til hverandre, og man vil kunne skille ut grupper av strukturer som for eksempel danner husanlegg eller aktivitetssoner.
Metoden ble først tatt i bruk i Danmark og England på 1960-tallet, og er i dag en standard metode over hele Europa. I Norge ble metoden først tatt i bruk på midten av 1970-tallet. Det var imidlertid først med undersøkelsene på Fossanmoen i Rogaland på 1980-tallet at metoden ble ordentlig anerkjent her i landet.