Magnus V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Magnus V Konge av Norge |
|
 tittelfrise fra Heimskringla |
|
| Navn: | Magnus Erlingsson |
|---|---|
| Regjeringstid: | 1161 - 1184 |
| Født: | 1156, Etne i Hordaland |
| Død: | 1184, Fimreite i Sognefjorden |
| Foreldre: | Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare |
Magnus Erlingsson (født 1156, død 1184) var konge av Norge i perioden 1161-1184.
Magnus var sønn av stormannen Erling Skakke og Kristin datter av Sigurd Jorsalfare. Han var derfor ikke kongssønn, noe birkebeinene benyttet mot ham i kampen om makten. Etter Haraldssønnenes fall var Håkon Herdebrei enekonge i landet, men med kirkens støtte ble Magnus Erlingsson lansert som konge av lendmannspartiet på Vestlandet i 1161. Han var bare fem år da han ble valgt til konge. Det var støttespillerene til Inge Krokrygg som valgte ham til konge da de mente han var best ettbåren i riket, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare. Magnus Erlingsson var den første norske og nordiske kronede og salvede konge, av erkebiskop Øystein i Bergen i 1163. De første årene, mens han var umyndig, var Erling Skakke formynderregent.
Da Magnus ble tatt til konge var det i strid med de gjeldende arvefølgereglene. Men faren, Erling, søkte erkebiskop Øystein i Bergen om erstatning i kroning og kirkelig vigsel. For å oppnå dette måtte han inngå en avtale om ny tronfølgelov, som ga kirken større innflytelse ved kongevalg. Magnus måtte ofre kronen, som konge av Guds nåde, til St. Olav, og tok symbolsk riket i len av ham. Etter dette ble enekongedømmet fastslått og ekte fødsel og skikkethet til embedet ble satt som avgjørende krav. Det ble slutt på lik rett for alle kongssønner.
Den første seierene hans på slagmarken var slaget på Re utenfor Tønsberg i 1177, der birkebeinkongen Øystein Møyla ble drept. Senere samme året kom Sverre Sigurdsson fra Færøyane og tok over ledelsen av birkebeinene og førte kampen videre. Trønderne støttet Sverre og Magnus far Erling Skakke falt i det avgjørende slaget på Kalvskinnet i Nidaros i 1179. Erling Skakke blir drept og Magnus må flykte – til slutt helt til Danmark. Men han kommer tilbake og det blir en rekke slag og trefinger der Sverre og Magnus vekselvis vinner og taper. I 1181 overvintrer Sverre i Oslo hvor han opptrer som konge og innsetter syselmenn. Selv falt Magnus Erlingsson i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184, og sammen med ham 2000 av hans menn.
| Forgjenger: Håkon Herdebrei |
Konge av Norge (med Håkon Herdebrei (1161-1162)) (mot Sverre Sigurdsson (fra 1177)) |
Etterfølger: Sverre Sigurdsson |
[rediger] Stamtavle
|
Magnus V |
Far: |
Farfar: Kypringe-Orm Sveinsson |
Farfars far: Svein Sveinsson Gjerde |
| Farfars mor: Ragna Ormsdotter |
|||
| Farmor: Ragnhild Svenkesdatter |
Farmors far: Svenke Steinarsson |
||
| Farmors mor: Ukjent datter av Magnus II |
|||
| Mor: Kristin Sigurdsdotter |
Morfar: Sigurd I Jorsalfare |
Morfars far: Magnus III Berrføtt |
|
| Morfars mor: Margret Fredskolla |
|||
| Mormor: Malmfrid av Novgorod |
Mormors far: Mstislav I av Kiev |
||
| Mormors mor: Kristina Ingesdotter av Sverige |
