Magmatisk bergart
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magmatisk bergart, kalles også eruptiv bergart, størkningsbergart eller vulkansk bergart, og er en bergart som er dannet ved at magma har trengt seg fram fra jordens indre, blitt avkjølt, slik at det flytende magmaet er størknet til fast form (fjell). Det er tre typer av magmatiske bergarter: dypbergarter, dagbergarter og gangbergarter.
[rediger] Dypbergarter
Hos dypbergartene har magmaet størknet nede i dypet (jordens indre) under høy temperatur og stort trykk. Avkjøling har skjedd langsomt over lang tid, derfor ligger krystallene i samme mønster (krystallstruktur) og de har omtrent samme størrelse. Krystallstrukturen er også velutviklet av samme grunn, og kløven er som regel god i alle retninger.
Dypbergartene klassifiseres ved Streckeissens klassifikasjonssystem med følgende hovedkategorier:
[rediger] Dagbergarter
Hos dagbergartene har magmaet størknet oppe på jordens overflate. Temperaturen sank hurtig og trykket var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Kløven er ikke lik i alle rettninger. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.
Under erupsjon av lava avgis gass og væske, og ofte reagerer lavaen med de bergartene som den presser seg igjennom før den spruter opp i luften eller vannet over. Derfor har dagbergarter lokale navn eller navn som gjenspeiler struktur eller sammensetning til bergarten.
De vanligste dagbergartene:
- Rhyolitt
- Porfyr
- Rombeporfyr
- Andesitt (porfyritt)
- Basalt
[rediger] Gangbergarter
Hos gangbergartene har magmaet størknet i gangene der magmaet har blitt presset opp til jordoverflaten. Det vil si at når den vulkanske aktiviteten har stoppet opp, er en gangbergart, den bergart som blir dannet av det magma som blir stående igjen i vulkanens rør opp til jordoverflaten. Temperaturen sank nokså hurtig og trykket var relativt lavt iforhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd forholdsvis hurtig. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle store krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Bergarten kan kalles et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.
De vanligste gangbergartene i Norge er:
- Kvartsporfyr
- Porfyr
- Rombeporfyr
- Porfyritt
- Diabas
