Lutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En lutt er definert som et instrument med strenger som løper parallelt med kroppen eller lokket, og langs en distinkt hals. Luttfamilien inkluderer også strykeinstrumentene, men ordet brukes idag for det meste om instrumenter som klimpres. Lutten kom til Europa fra det arabiske kulturområdet via Spania på 1200-tallet og stammer fra "al oud", et pæreformet strengeinstrument laget av tre. Lutten var et meget populært instrument i middelalderen og renessansen, men allerede i senbarokken var instrumentets popularitet sterkt fallende samtidig som tasteinstrumentene vant fram.

En lutt har ofte flere par (kor) av strenger som er stemt unisont eller i oktav. Lutten utviklet seg til å bli et komplisert instrument med opp til 13 kor i barokken. Barokkgitaren med fem strenger og senere den romantiske gitaren med sine seks strenger fortsatte å utvikle seg etter at lutten var blitt umoderne.

Lutten varierte betydelig i utforming, antall strenger, stemning og bruk. Det finnes ingen standardmodell, og utøvere er i dag henvist til å velge blant et stort antall forskjellige instrumenter avhengig av musikken som skal fremføres.

Luttlignende musikkinstrumenter var antagelig de første instrumentene som spilles på en måte hvor man "avkorter" strengene.