Louise av Mecklenburg-Strelitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Louise Augusta Wilhelmine Amalie, hertuginne til Mecklenburg-Strelitz (født 10. mars 1776 i Hannover, død 19. juli 1810 på Schloss Hohenzieritz) var som Louise av Preussen dronning av Preussen gjennom sitt ekteskap med kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.

Hun var datter av hertug Karl II av Mecklenburg-Strelitz (1741–1816) og prinsesse Friederike Caroline Louise av Hessen-Darmstadt (1752–1782), og ble født i Hannover, hvor faren, en yngre sønn fra en sidelinje av fyrstehuset i Mecklenburg, var General en chef og senere feltmarskalk og guvernør. Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, gift med kong Georg III av Storbritannia, var hennes tante.

I 1793 møtte hun kronprins Fredrik Vilhelm av Preussen i Frankfurt. Han ble så fascinert av hennes skjønnhet og noble karakter at han ba henne bli hans kone. De ble gift 24. desember samme år. Som dronning av Preussen nøt hun stor respekt og var høyt elsket av folket, og få begivenheter i preussisk historie er mer beundret enn med hvilken verdighet og mot hun bar lidelsene som ble voldt henne og hennes familie under Napoleonskrigene.

Etter slaget ved Jena reiste hun med mannen til Königsberg, og etter at slagene ved Eylau og Friedland hadde overlatt Preussen til Napoleons nåde bønnfalt hun personlig Napoleon i Tilsit om å vise nåde, men forgjeves. Tidlig i 1808 ledsaget hun kongen fra Memel til Königsberg, og i slutten av året besøkte hun St. Petersburg, før hun kom tilbake til Berlin 23. desember 1809.

Under krigen forsøkte Napoleon å ødelegge dronningens rykte, men dette førte bare til at hun ble enda mer populær og elsket. 19. juli 1810 døde hun i sin manns armer mens hun besøkte sin far i Strelitz. Hun ble begravet i slottshaven i Charlottenburg, hvor et mausoleum med en vakker statue av Rauch ble bygget over hennes grav. I 1840 ble hennes mann begravet ved siden av henne.