Louis Botha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Louis Botha
27. september 1862 – 27. august 1919
Fødested	Greytown, Natal
Rang	general
Militære slag	andre boerkrig -- Colenso -- Spion kop -- Retretten fra Pretoria Første verdenskrig: -- Felttoget i Sørvest-Afrika

Louis Botha (27. september 1862–27. august 1919) var en afrikander som ble den første statsminister i Unionen Sør-Afrika, forløperen til dagens sørafrikanske stat.

Han ble medlem av parlamentet i Transvaal i 1897 som representant for Vryheid. To år senere kjempet Botha i andre boerkrig, innledningsvis under Lucas Meyer i det nordlige Natal, og senere som general i ledelsen ved Colenso og Spion Kop. Da Petrus Jacobus Joubert døde, ble han øverstkommanderende for Transvaals boere hvor han demonstrerte sine evner igjen ved Belfast-Dalmanutha. Etter Pretorias fall ledet han et konsentrert geriljafelttog mot britene sammen med Koos de la Rey og Christiaan de Wet. Suksessen til tiltakene hans ble sett i den jevne motstanden som boerne tilbød helt til krigen tok slutt etter tre år.

Han var den fremste representanten til sine landsmenn i fredsforhandlingene i 1902. Etter at Transvaal fikk selvstyre i 1907, ble general Botha bedt om å danne en regjering, og våren samme år deltok han i en konferanse for kolonielle statsministere som ble holdt i London. Under hans besøk i England ved denne anledningen, erklærte Botha Transvaals helhjertede adhesjon til det britiske imperiet, og hans intensjoner med å arbeide for landets velferd uavhengig av rasemotsetninger. På denne tiden henviste dette til boere/afrikandere som en separat rase fra britiske sørafrikanere.

I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler. Botha som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.

Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, Jan Smuts, dannet han South African Party, eller SAP. Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under James Barry Munnik Hertzogs Nasjonalistparti. Da Sør–Afrika fikk status som domene i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør–Afrika.

Etter første verdenskrig startet, sendte han styrker for å ta Tysk Sydvest-Afrika, et trekk som var upopulært blant boerne som fremprovoserte boeropprøret.

På slutten av krigen ledet han for en kort tid en britisk militæroppdrag til den andre polske republikk under den polsk-sovjetiske krig. Han hevdet at betingelsene i Versaillestraktaten var for harde mot aksemaktene, men signerte traktaten.