Lordene av Galloway
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lordene av Galloway, eller kongene av Galloway, styrte over Galloway i sørvestlige Skottland for en stor del av høymiddelalderen.
Mange områder av Skottland, inkludert Galloway og Moray, hadde i perioder konger eller underkonger, omtrent som de i Irland under høymiddelalderen. Den skotske monarken var å se på som tilsvarende den irske overkongen (gælisk Ard-Righ). Kongene av Galloway kan ha enten betalt skatt til den skotske monarken, eller i andre perioder å ha ignorert ham.
Kongene av Galloway er dokumentert på 1100-tallet og 1200-tallet, men opptegnelsene er ufullstendige eller stundom motstridende. Senere ble kongene kjent som «lordene» (herrene) ved det skotske hoffet, og «konger» hjemme, før de til slutt ble kjent som «lordene» begge steder.
Grensene til kongedømmet Galloway er dårlig definert og varierte i ulike tider. I mange perioder var Galloway mye større enn det er i dag, og tok deler av sydlige Ayrshire, som Carreck, Upper Douglasdale og Nithsdale. Området synes å ha vært hovedbastionen for skotsk gæliske kulturen sør for høylandene (‘Highlands’) i middelalderen, men ikke entydig da det var et stort innslag av befolkningsgrupper av norrøn-gælisk bakgrunn, noe som også ga navn til området.
Suibne mac Cináeda (død 1034) er den første konge av Gall-ghàidhil, folket i Galloway, som det finnes opptegnelser over, skjønt det var ikke før omtrent 1138 at rekkefølgen ble skikkelig nedtegnet. Rekkefølgen synes å ha fortsatt inntil 1234. Fergus av Galloway kan ha vært av norrøn-gælisk opprinnelse, enten fra øya Man eller fra selve Galloway, kanskje også nedstammet fra tidligere konger. Han tok posisjonen som konge av Galloway en gang mellom 1110 og 1120. Da han døde i 1161 etterlot Fergus Galloway til sine to sønner, Uchtred og Gilla Brigte. I 1174 døde Uchtred etter å ha blitt brutalt blindet og mishandlet av broren Gilla Brigte og dennes sønn Máel Coluim. Da Gilla Brigte selv døde noen få år senere var det Uchtreds sønn Lochlann (eller Roland) som tok makten over Galloway. Gilla Brigtes overlevende sønn Donnchad ble gjort den første jarl av Carrick.
Lochlann giftet seg med Helen, datteren til Richard de Moreville, konstabel av Skottland, og arvet deretter sin svigerfars tittel. Deres sønn, Alan av Galloway, var den mektigste av alle lordene i Galloway, men ved hans død i 1234 etterlot han seg kun døtre. Kong Alexander II av Skottland brøt slektslinja til lordene ved avvise kravet til Alans sønn utenfor ekteskap, Thomas. Som et svar ledet Gilla Ruadh av Galloway et opprør mot den skotske kongen. Opprøret ble slått ned og Galloway ble delt blant døtrenes franske ektemenn; Roger de Quincy (gift med Ela), John de Balliol (gift med Derborgaill) og William de Forz (gift med Cairistiona).
De egne lovene i Galloway var fortsatte gyldige fram til 1426, og man antar at de opprinnelig fikk sin autoritet fra kongene i området.
[rediger] Liste over lordene av Galloway
| Herskere | Franske navn | Regime |
|
|
[rediger] Se også
- Gilla Ruadh som ledet opprør i Galloway i 1234.
