Lirype

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lirype

Vitenskapelig(e) navn:	Lagopus lagopus
Norsk(e) navn:	lirype
Hører til:	ryper, skogshøns, hønsefugler
Habitat:	hovedsakelig bjørkeskog og tundra
Utbredelse:	nordlige halvkule

Lirype (Lagopus lagopus) er en rypeart fra skogshønsfamilien. Lirypa blir også kalla for skogsrype.

[rediger] Beskrivelse

Høne og stegg (hannfuglen) er om lag jevnstore. Voksne fugler veier 500-600 gram og har ei lengde på 40 cm. De har brunspragla fjærdrakt, steggen er mørkere rødbrun farge på brystet og halsen. Halefjæra er svarte, men dekkfjæra over desse har samme vernefarge som ryggen. Vingene, buken og føttene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjæra og nebbet er fortsatt svart.

Lirype kan forveksles med fjellrype, men skiller seg fra denne på kraftigere kroppsbygning og tjukkere nebb (ved rota 12–14 mm høyt, bare 8–9 med fjellrypa), videre på sommerdrakta er det en mer rød-brun farge, lirypa har annerledes låt og annerledes tilholdssted. Vinterdrakta er snøkvit med svart stjert.

Vårdrakta til hannen er fullt utvikla i mai: det mørke kanstanjebrune på hodet og hals region tegner seg skarpt mot den ellers snøkvite kroppen. I øynene er det blodfylte kammer. I sommerdrakt er kjønna omtrent like, dei er brun-svart-kvit-spraglete med kvite vinger og svart stjert. Høstdrakta ligner sommerdrakta. Ungfuglen ligner de voksne i sommerdrakta.

[rediger] Forplanting

Lirypa er monogam og begge partene tar del i oppføinga av kyllingene. Høna legger 8–12 egg i mai/juni. Disse har ei rugetid på om lag 20–21 dager. Hannen hevder parringsrevir.

Reiret er oftast skjult i kratt, og en fordypning i bakken fôrast oftest med gammelt gras og løv. Oftest legger hunnen 8-12 egg i mai-juni. Hunnen ruger 20-21 døger, eller holder seg i nærheten. Ungene kan fly litt allerede når de er 8-9 dager gamle.

[rediger] Atferd

Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker. I snøvær, kuldeperioder og dårlig vær, graver de seg ned i snøen.

Lirypa eter nesten utelukkende bjørkeskudd, som det finnes mest av i deres habitat; kragg og klynger med fjellbjørk. Det de stilken til knoppen lirypa eter, selve knoppene blir kastet unna.

Sent på sommeren og tidlig på høsten trykker rypa veldig godt. Det vil si at den ikke er lett å få på vingene på grunn av kullene og reirene. Rypa vil ofte leke skadd for å lure vekk predatorer og jegere til en annen plass enn redet, og så lette å fly tilbake igjen. Senere på året blir rypa lettere på vingene, da kyllingene er blitt voksne nok til å kunne bli med i flukten.

[rediger] Utbredelse

Lirypa fins i bjørke-, og vierskog, men også på tundraen i Eurasia, Alaska og Canada.

I Norge fins lirypa over hele landet og holder seg i vierbeltet og det øvre bjørkeområdet. Lirypa er et ynda jaktobjekt, og om lag 1/3 av individa som blir felt i jakt i Norge er lirype.