Leeds United FC
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Leeds United | |||||||||||||||||||||||||||
| Fullt navn | Leeds United Association Football Club |
||||||||||||||||||||||||||
| Grunnlagt | 1919 | ||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Elland Road | ||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Gary McAllister | ||||||||||||||||||||||||||
| Liga | League One | ||||||||||||||||||||||||||
| Annet | Nr. 5 i League One i 2007/08-sesongen |
||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||
Leeds United Football Club er en engelsk profesjonell fotballklubb som spiller i Football League One. Klubben ble stiftet i 1919. «The Whites», som er kallenavnet til Leeds United, spiller hjemmekampene sine på Elland Road i Leeds. Byen Leeds ligger i den engelske regionen Yorkshire og Humber, omtrent sju mil øst for Manchester og fem mil nord for Sheffield.
Leeds opplevde sin første storhetsperiode med Don Revie som manager på 1960- og 70-tallet, da de vant flere trofeer i England og i europeiske turneringer. Etter at Revie forlot klubben for å bli landslagstrener for England, begynte en nedgangsperiode. Klubben rykket ned til 2. divisjon i 1982, og vendte ikke tilbake til toppdivisjonen før i 1990. Leeds ble ligamestre i 1992, deres foreløpig siste trofe. Enorme økonomiske problemer har plaget klubben i årene som er gått siden en sportslig god periode rundt århundreskiftet. I 2004 rykket Leeds igjen ned til den nest øverste divisjonen The Championship. Sesongen 2006/07 endte Leeds helt sist på tabellen, og spilte i 2007/08 på nivå tre i det engelske ligasystemet for første gang i sin historie.
Innhold |
[rediger] Leeds Uniteds tidlige historie
Klubbens offisielle navn er Leeds United Association Football Club, men den er mest kjent som Leeds United. Klubben ble stiftet i 1919 etter at forløperen Leeds City ble tvangsoppløst av The Football League. Årsaken var anklager om ulovlige pengeutbetalinger til spillere under 1. verdenskrig.
4. oktober 1919 spilte Leeds City sin siste kamp borte mot Wolverhampton. Resultatet ble 4-2 til Leeds. Leeds lå etter den kampen på 10. plass i 2. divisjon, og hadde et lovende lag på gang. Laget ble senere solgt spiller for spiller og spredt for alle vinder.
I 1920 ble den nye Leeds United valgt inn igjen i Football League, og spilte i 2. divisjon. I 1924 vant klubben mesterskapet og rykket opp til 1. divisjon. Leeds klarte imidlertid ikke å etablere seg der, og rykket ned igjen i 1926/27-sesongen. Klubben førte så en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene i noen år, men spilte i 1. divisjon fra 1932 fram til seriespillet ble avbrutt med 2. verdenskrig.
I den første sesongen etter krigen rykket Leeds igjen ned til 2. divisjon, der de ble værende helt til et nytt opprykk i 1956. Men i 1959 bar det igjen ned til 2. divisjon.
[rediger] Storhetstid under Don Revie
Den tidligere engelske landslagspilleren Don Revie overtok som manager i mars 1961. På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til 3. divisjon. To år senere var alt mye lysere for klubben og Leeds var igjen klar for Englands øverste divisjon.
De neste ti årene kan betegnes som Leeds' storhetstid med blant annet to ligamesterskap (1968/69 og 1973/74). Mellom 1965 og 1974 ble Leeds aldri dårligere enn nummer fire i ligaen, og vant også FA-cupen (1972) og ligacupen (1968). I Europa vant de Messebycupen (forløperen til UEFA-cupen) i 1968 og 1971. I Revie-perioden kom Leeds på andreplass i ligaen ikke mindre enn fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler, en finale i Cupvinnercupen og en Messebycup-finale. I Revies siste sesong som manager spilte laget de første 29 seriekampene uten å tape, og ble ofte kalt «Super Leeds» i denne perioden. Revie forlot Leeds etter 1974-sesongen for å ta over det engelske landslaget.
Den neste manageren i Leeds var kontroversielle Brian Clough. Han hadde hatt stor suksess med Derby County, men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Den tidligere engelske landslagskapteinen Jimmy Armfield overtok og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for Mesterligaen) i 1975. Leeds tapte finalen 28. mai 1975 mot Bayern München på Parc des Princes stadion i Paris med 0-2.
[rediger] Dystert 80-tall, godt comeback
Klubben holdt seg i 1. divisjon i andre halvdel av 1970-tallet, men oppnådde ikke like gode plasseringer som under Revie.
I sesongen 1981/82 rykket Leeds ned fra 1. divisjon og resten av 80-tallet ble de værende i 2. divisjon.
Howard Wilkinson som ble ansatt som manager i oktober 1988, greide å få laget tilbake til toppdivisjonen i 1990. Her gikk det bedre enn de aller fleste hadde trodd, og i 1991/92 ble Leeds igjen engelsk ligamester. Sesongen etter la Det engelske fotballforbundet (FA) om ligasystemet i England og kalte den øverste divisjonen for Premier League. Klubben ble i den øverste divisjonen i 14 år før den etter 2003/04-sesongen igjen rykket ned til det som nå var blitt Football League Championship. Men i løpet av disse årene slo Leeds godt fra seg, selv om de ikke vant ligamesterskapet.
[rediger] Europeisk suksess og økonomisk sammenbrudd
Den sportslig beste perioden var utvilsomt da Peter Ridsdale var styreformann og David O'Leary manager på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Ridsdale satset nærmest alt på at Leeds skulle bli Englands beste lag og i tillegg erobre Europa gjennom spill i Mesterligaen. For å klare dette investerte Ridsdale i dyre spillere som Rio Ferdinand, Robbie Keane, Olivier Dacourt og Mark Viduka.
Sesongen 1999/2000 klarte Leeds å kvalifisere seg til Mesterligaen etter at de endte på en sterk tredjeplass i Premier League. I Mesterligaen ble Leeds den store overraskelsen i 2000/2001-sesongen, og spilte seg helt frem til semifinalen. Spanske Valencia CF ble for sterke, og Leeds tapte 0-3 sammenlagt. Men O'Learys unge lag hadde skaffet seg stor respekt både i England og i resten av fotball-Europa, og fremtiden så lys ut. Trodde alle…
Men styreformannen Peter Ridsdale hadde, i sin iver etter å gjøre Leeds til et virkelig storlag, tatt seg vann over hodet og brukt langt mer penger enn det som var forsvarlig. Ridsdale tok sjansen på at inntekter knyttet til videre deltakelse i Mesterligaen ville dekke utgiftene til de store lånene klubben hadde tatt opp. Men i 2001 ble Leeds bare nummer fire i ligaen, og var dermed ikke kvalifisert for neste sesongs Mesterliga. Den påfølgende økonomiske krisen førte til at klubben måtte selge sine profilerte og beste spillere.[1] Først ut var Rio Ferdinand, som forsvant til Manchester United.
Etter at nedrykket var klart etter 2003/04-sesongen måtte Leeds selge unna flere unge talentfulle spillere som var tiltenkt å briljere for Leeds både i England og Europa i mange år fremover, som Paul Robinson, Aaron Lennon, James Milner og Alan Smith.
Etter at Leeds rykket ned til The Championship var det bare evig lojale Gary Kelly som ble værende fra laget som spilte semifinale i Mesterligaen bare fire år tidligere.
[rediger] Økonomiske redningsaksjoner, nye kriser og nedrykk
Konkursspesialisten Gerald Krasner ledet et konsortium av lokale forretningsfolk som tok over Leeds i 2003. I Krasners tid som styreleder ble klubbens aktiva solgt unna, inkludert senior- og juniorspillere av økonomisk verdi. Høsten 2004 solgte Leeds både sitt treningsanlegg og stadionanlegg Elland Road. I januar 2005 kjøpte Ken Bates 50 prosent av klubben for 10 millioner pund.
De økonomiske vanskelighetene ga dårlige arbeidsforhold for managerne i Leeds. David O'Leary ble etterfulgt av Terry Venables, deretter overtok Peter Reid som ble erstattet av den gamle spillerkjempen Eddie Gray. I 2004 overtok Kevin Blackwell, som klarte å stabilisere laget og tok det til kvalifiseringsrunden til Premier League i 2006.
Starten på 2006/2007-sesongen var imidlertid svært dårlig, og Dennis Wise tok over. Sesongen fortsatte likevel fryktelig for Leeds. I nest siste serieomgang forsvant i realiteten alt håp om redning fra nedrykk. Med én kamp igjen å spille lå Leeds tre poeng bak Hull som hadde siste sikre plass. Men Hull hadde ni mål bedre målforskjell, og det var altså kun i teorien at Leeds kunne holde seg oppe. Men to dager før den siste kampen, 4. mai, valgte klubben å sette seg under såkalt administrasjon.[2] Den umiddelbare følgen var at klubben ble fratatt ti poeng. Dermed endte Leeds United helt sist på tabellen med 36 poeng, og rykket ned til tredje nivå i seriesystemet (League One) for første gang i sin historie.
Opptakten til 2007/08-sesongen var preget av nye kriser. Ken Bates fikk kjøpt tilbake klubben fra administratorene KPMG, men det var lenge tvil om Leeds ville få fornyet profflisensen. Ligaen tillot dette under tvil, under betingelse av at Leeds måtte starte sesongen med 15 minuspoeng. Klubben anket i flere omganger, men straffen ble opprettholdt.[3]
Til tross for alle problemene startet klubben sesongen svært bra, med syv strake seire og 13 kamper uten nederlag i ligaen. Etter en tråere periode rundt årsskiftet forlot Dennis Wise overraskende managerjobben.[4] Skotten Gary McAllister, som var i Leeds som spiller og kaptein i perioden 1990-96, tok over sjefsjobben.[5] Leeds avsluttet sesongen godt og kvalifiserte seg for sluttspillet om den siste opprykksplassen til The Championship. Uten poengstraffen ville det blitt direkte opprykk. Leeds slo ut Carlisle i play-off-semifinalen og gikk videre til opprykksfinale på Wembley stadion 25. mai 2008. Der ble naborivalene i Doncaster Rovers for sterke. Leeds tapte 0-1 og spiller også i 2008-09-sesongen i League One.
[rediger] Norske spillere
Tore André Flo var eneste nordmann i spillerstallen i 2007-08-sesongen, men la opp 11. mars 2008. Tidligere har Eirik Bakke, Alf Inge Håland, Gunnar Halle, Tommy Knarvik og Frank Strandli spilt for Leeds.
[rediger] Meritter
| TROFE | ANTALL | ÅR |
|---|---|---|
| Ligamester | 3 | 1968/69, 1973/74 og 1991/92 |
| FA-Cupen | 1 | 1972 |
| Ligacupen | 1 | 1968 |
| FA Charity Shield | 2 | 1969 og 1992 |
| FA Youth-cup | 2 | 1993 og 1997 |
- Nr. 2 i 1. divisjon: 1964/65, 1965/66, 1969/70, 1970/71 og 1971/72.
- Vinner av 2. divisjon: 1923/24, 1963/64 og 1989/90.
- Finalist i FA-cupen: 1965, 1970 og 1973.
- Finalist i Ligacupen: 1996.
- Finalist i serievinnercupen (forløper til Mesterligaen): 1975
[rediger] Kjente spillere
|
|
|
.svg/22px-Flag_of_Ireland_(bordered).svg.png){kind=small}
[rediger] Managere
| Manager | Periode | Manager | Periode |
|---|---|---|---|
| Arthur Fairclough | (1920-1927) | Allan Clarke | (1980-1982) |
| Dick Ray | (1927-1935) | Eddie Gray | (1982-1985) |
| Billy Hampson | (1935-1947) | Billy Bremner | (1985-1988) |
| Willis Edwards | (1947-1948) | Howard Wilkinson | (1988-1996) |
| Franklin Buckley | (1948-1953) | George Graham | (1996-1998) |
| Horatio Carter | (1953-1958) | David O'Leary | (1998-2002) |
| Bill Lambton | (1958-1959) | Terry Venables | (2002-2003) |
| Jack Taylor | (1959-1961) | Peter Reid | (2003) |
| Don Revie | (1961-1974) | Eddie Gray | (2003-2004) |
| Brian Clough | (1974) | Kevin Blackwell | (2004 - 2006) |
| Jimmy Armfield | (1974-1978) | Dennis Wise | (2006 - 2008) |
| Jock Stein | (1978) | Gary McAllister | (2008 - ) |
| Jimmy Adamson | (1978-1980) |
[rediger] Referanser
- ^ BBC Sport: "The demise of Leeds United", 4. mai 2007
- ^ BBC News: "Leeds Utd call in administrators", 4. mai 2007
- ^ BBC Sport: "Leeds points appeal unsuccessful", 1. mai 2008
- ^ BBC Sport: "Wise gets powerful Newcastle role", 29. januar 2008
- ^ BBC Sport: "Leeds name McAllister as new boss", 29. januar 2008
[rediger] Eksterne lenker
- (en) Klubbens offisielle hjemmeside
- (en) Klubbside fra BBC
- (en) Oversikt over klubbens resultater i liga og cup
- (en) Nettsted om Leeds United (Leeds United-Mad)
- (en) Uavhengig nettsted om Leeds United (Leeds United Supporter Trust)
- (en) Klubbside fra Soccerbase
- (no) Hjemmesiden til Leeds Uniteds skandinaviske supporterklubb
| Football League One, 2007-2008 | ||
|---|---|---|
|
Bournemouth | Brighton & Hove Albion | Bristol Rovers | Carlisle United | Cheltenham Town | Crewe Alexandra | Doncaster Rovers | Gillingham | Hartlepool United FC | Huddersfield Town | Leeds United FC | Leyton Orient | Luton Town | Millwall | Northampton Town | Nottingham Forest | Oldham Athletic | Port Vale | Southend United FC | Swansea City | Swindon Town | Tranmere Rovers | Walsall FC | Yeovil Town |
||
|
Ligaturneringer |
Cupturneringer |
|
| FA Premier League | FA-cupen | |
| The Football League (Champ, 1, 2) | England (herrer) |
Ligacupen |
| Football Conference (Nat, N, S) | FA Community Shield | |
| Northern Premier League (Prem, 1N, 1S) | (kvinner) | Football League Trophy |
| Southern League (Prem, 1Mid, 1S&W) | Liste over klubber |
FA Trophy |
| Isthmian League (Prem, 1N, 1S) | FA Vase | |
| Ligasystemet i engelsk fotball | Rekorder | FA NLS Cup |
