Lagringsmedium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et lagringsmedium (flere lagringsmedia el. lagringsmedier), også kalt en lagringsenhet, er en gjenstand der man kan lagre informasjon, spesielt i forbindelse med datamaskiner, men også for lyd og bilde uavhengig av bruk i en datamaskin, selv om disse etterhvert er i ferd med å smelte sammen til en enhet.
[rediger] Kjente lagringsmedier
Det tidligst kjente lagringsmediet, hullbåndet, ble oppfunnet i 1725 av Basile Bouchon, hullkortet av hans elev Jean-Baptiste Falcon tre år senere. Joseph Marie Jaquard brukte hullkort da han i 1801 fant opp den automatiske vevstolen.
Charles Babbagess analytical engine, ansett som den første datamaskinen som ble planlagt (men aldri ferdigstilt) var tenkt å bruke hullkort. Utover 1900-tallet ble dette mye brukt som lagringsmedium.
Trommelminnet ble oppfunnet i 1932, williamsminnet kom i 1946, kvikksølvminnet 1946-49 og magnetbåndet i 1951 (som datalagringsmedie). Men etter at magnetkjerneminnet (en forløper for dagens RAM) kom i 1952 ble de tre førstnevnte gradvis utfaset. Hullkortene og hullbånd derimot var i bruk til langt ut på 70-tallet. Gjennom ulike forvandlinger er magnetbåndet i bruk helt til i dag. Men VHS-videobånd ser ut til å være helt på vei ut til fordel for DVD. Musikkassetter har (kanskje) en framtid litt til, selv om salget er kraftig satt ned etter at brennbare CD-er er blitt billige og lett tilgjengelige. For lagring av større datamengder er nyere versjoner av magnetbånd ennå i bruk.
Platelagre kom i 1957, og er (iallfall foreløpig) en ubestridt posisjon i dataverdenen som det primære lagringsmediet. Diskettene ble introdusert i 1971, i sin moderne form i 1982, men etter introduksjonen av minnepinnene i ser også diskettene ut til å være på vei ut. Minnekortene er beslektet med minnepinnene, men brukes internt i digitalkameraer, MP3-spillere og andre mobile enheter. Med økt kapasitet, senket pris og større livslengde kan flash-minne av lignende slags som de to sistnevnte kanskje erstatte platelagrene helt eller delvis og skape enda raskere datamskiner, spesielt oppstartstiden vil da bli mye kortere.
