Lærerhøyskole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere.
De første høyskolene ble opprettet som lærerseminar fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som Trondenes Seminarium), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene.
- Klæbu seminar, 1839-1892; videreført som Levanger lærerskole
- Tromsø Seminarium, 1824-1902; videreført som Tromsø lærerhøgskole
- Asker seminar, 1834-1899
- Holmestrand seminar, 1899-1902; videreført til 1931 som Holmestrand offentlige lærerskole
- Holt seminar, 1839-1902; videreført som Kristiansand lærerhøgskole
- Stord seminarium, 1839- ; videreført som Stord lærarhøgskule
I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867. I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet lærerskole innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer (Trondheim, Bergen, Vestfold, Stavanger, Bodø, Sagene) under navnet Statens lærerskoleklasser, alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler.
Skolene ble treårige i 1975, og ble høgskoler fra 1980. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene.
[rediger] Førskolelærer
Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo. Utdanningen ble toårig fra 1975 og treårig fra 1980.
