Kulekjøring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kulekjøring er en freestyle-gren innenfor skiidretten og er en kombinasjon av fart, teknikk og hopp. Man kjører nedover en bakke som er maksimalt 270 meter og har opp til 70 kuler med 3-4 meters mellomrom og 2 hoppavsatser som gir ca 10-15 meter lange hopp. Bakken skal i følge gjeldende FIS-regler bestå av 10% kuler / hopp med 16 meter landing / 75% kuler / hopp med 16 meter landing / 15 % kuler.
Kulekjøring avgjøres både av dommerkarakterer og på tid. Poengene består av 25% tid, 25% hopp og 50% teknikk. Hoppene gir 0-2,5 poeng og det sitter to dommere og dømmer hoppene. Hver hopp har en egen vanskelighetsgrad som man siden multipliserer med poengene for utførelsen av hoppet. Teknikken gir 0-5 poeng og i verdenscupen brukes det fem teknikkdommere der beste og dårligste resultat strykes. Deretter summeres poengene. Tidspoengene regnes ut via en avansert formel avhengig av hvor lang bakken er. Da får man ut en «Pace»-tid som gir 5,5 poeng, og avhengig av om man kjører raskere eller saktere enn denne tiden økes eller reduseres poengene. Menn skal kjøre på rundt 10 m/s og kvinner 8.5 m/s. Maksimalt kan man få 30 poeng, men oftest ligger man i verdenscupen på en vinnerpoengsum på drøyt 27 poeng.
Kulekjøring har vært en olympisk øvelse siden 1992, og Norge har tatt medalje hver gang. Stine Lise Hattestad tok bronse i 1992 og gull i 1994, mens Kari Traa tok bronse i 1998, gull i 2002 og sølv i 2006.
Det arrangeres også konkurranser der man kjører parallelt.
