Kripos' barnepornofilter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kripos' barnepornofilter ble innledningsvis utarbeidet av Telenor i samarbeid med Kripos for å hindre tilgang til barnepornografi for norske brukere av Internett. Etter at filteret ble lansert for Telenor sine kunder har en rekke andre Internett-tilbydere også sluttet seg til ordningen. Filteret var opprinnelig frivillig for brukere, men det gjelder i dag for alle kundene hos Internett-leverandørene som samarbeider med Kripos.
Også internettrafikk fra mobiltelefoner omfattet av filteret [1].
Det er utelukkende sider kontrollert av politiet som stanses, søk eller fritekst rammes ikke. Det er altså ikke slik at søk blir stanset i søkemotorene, slik det har blitt hevdet.
Innhold |
[rediger] Endring av navn
Det som tidligere var kjent som "barnepornofilteret" ble tidlig i 2007 endret til CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter) etter at implementering av denne måten å forebygge distribusjon av overgrepsmateriale ble adoptert i et Europol-prosjekt kalt CIRCAMP (Cospol Internet Related Child Abuse Material Project). Målet med prosjektet er blant annet å fjerne kundebasen for de kommersielle tilbyderne av overgrepsmaterial ved å vanskeliggjøre potensielle kunders tilgang til Web-sider som omsetter dette.
[rediger] Virkemåte
Filteret virker ved at DNS-oppslag på de domenenavn Kripos ønsker blokkert ikke returnerer den riktige IP-adressen, men IP-adressen til en web-tjener som internettleverandøren kontrollerer. Brukeren får slik se en advarsel fra Kripos istedet for den tiltenkte nettsiden. Denne siden viser et stoppskilt, en forklaring på at besittelse av dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn er forbudt, og en forsikring om at hendelsen ikke er logget og ikke vil bli fulgt opp.
[rediger] Behov
Filteret skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn på Internett. Dette er en sak hvor mange norske internettleverandører ønsker å bidra. Ved å prøve å fjerne det kommersielle grunnlaget for produksjon av barnepornografi, håper man på å minske overgrepene mot barn.
Spredning av barnepornografi på Internett betraktes som skadelig fordi barnet først utsettes for et overgrep under produksjonen, og at bilder av overgrepet deretter spres ukontrollert verden rundt. Bildene fremstiller barn som seksualobjekter, og mange frykter at bruk av slikt materiale vil føre til at misbruk og utnytting av barn normaliseres, og dermed øker i omfang, selv om tilgjengelig vitenskap ikke er entydig på området.
[rediger] Fordeler med et slikt filter
Dette er en konstnadseffektiv måte å forebygge distribusjon av illegalt materiale på Web. Vanlige nettbrukere slipper å ufrivillig bli utsatt for dette materialet, interessenter uten særlig teknisk kunnskap blir forhindret fra å få tak i det og barna som var utsatt for overgrep, slipper å bli gjort til offer som onanimateriale igjen og igjen ved gjentatt visning av dokumentasjonen. Per døgn oppgir Kripos at deres side vises 15000 ganger i stedet for sider som inneholder dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Dette må anses å være en betydelig suksess. Kriteriet for at en side skal legges til i filteret er at den inneholder dokumentasjon på et seksuelt overgrep mot barn, definert etter norsk lov (under 18 år eller fremstår å være under 18 år). Det er ingen krav om at barnets identitet skal være kjent.
Antall feil eller klager på dette filteret har vært svært få siden 2004 og det er ikke dokumentert noe sted at annet enn overgrepsmateriale blir blokkert. Kripos har uttalt at de ikke vil håndtere noe annet materiale enn overgrep mot barn, slik at opphavsrettighetsbeskyttet materiale eller kritikkverdige, men lovlige ytringer ikke blir stanset.
[rediger] Kritikk av filteret
På tross av at de aller fleste er enige i formålet med filteret, og at barn må beskyttes mot overgrep, har det vært fremsatt kritikk mot Kripos sitt filter og måten filteret omtales i media. Noe av kritikken går ut på følgende:
[rediger] Filteret virker ikke etter sin hensikt
Filteret fungerer ved at tjenestetilbyderens DNS-server returnerer en annen IP-adresse på oppslag mot en blokkert adresse. Det er veldig enkelt for brukere å bytte til en annen DNS-server, og filteret kan dermed enkelt omgås på en lovlig måte. Filteret, mener kritikerne, fungerer dermed ikke for de det var tiltenkt, og rammer kun nettbrukere som ikke oppsøker barnepornografi. Slike brukere opplever det ofte svært ubehagelig å møte på filtersiden til Kripos.
[rediger] Ingen kontroll med hva som overvåkes
Mange kritiserer Kripos for å ikke informere nok om hva filteret blokkerer og hvordan sider vurderes og mener at Kripos sin virksomhet ikke lar seg kontrollere. Kripos kan naturlig nok ikke publisere lister over barnepornografiske nettsider. Kriteriene for at en side skal bli sperret er uklare. Noen peker på at når barnepornografi kan sperres, så kan også annen ulovlig eller upopulær litteratur, ytringer og skildringer også stanses.
[rediger] Utarbeidelse av statistikk
Det har blitt hevdet i media at filteret stanser mer enn 6700 forsøk på å få tilgang til barnepornografi i døget. Mange er kritiske til dette og hevder at tallene ikke er riktige eller ikke egner seg for slike konklusjoner. [2] [3] Tallene er reellt mye høyere, men angir ikke antall personer eller søk, bare antall ganger en side som er definert som straffbar blir forsøkt åpnet av en nettleser.
Enkelte tilbyderes filtersider er indeksert i Google og er tilgjengelig for alle på nettet. Dette kan det tyde på at de reelle treffene er langt færre, forutsatt at det er en rekke mennesker som søker seg frem til disse blokkeringssidene. Denne problemstillingen er nok mer teoretisk enn reell. Det pekes også på at det ikke er upartisk kontroll med hvilke sider som blokkeres og at enkelte lovlige sider er blokkert. Enkelte websider kan bruke flere blokkerte elementer (banner-reklamer), slik at én enkelt nettside kan forespørre en rekke elementer som gir utslag i filteret. En nettside med ulovlig materiale kan ligge på en tjener sammen med en rekke lovlige nettsider, og en blokkering av disse vil føre til at en rekke forespørsler av lovlige sider vil gi utslag i filteret. Sistnevnte argumentasjon aktualiserer ansvaret eier av domene eller IP har for innhold på sin egen tjeneste.
[rediger] Statistikken brukes misvisende
Kripos presenterer regelmessig tallene i media for å sette fokus på viktigheten i bekjempelse av overgrep mot barn. Tallene presenteres uten å forklare hva de faktisk innebærer, og hvor stor grad av nøyaktighet som ligger til grunn. Enkelte artikler i media gir uttrykk for at ett treff i filteret er det samme som at en bruker er hindret i å laste ned en side med barnepornografi. Kritikere mener at dette ikke nødvendigvis er riktig, da en rekke treff kommer som følge av trojanere, virus, redirigering av trafikk, feilaktige lenker, løgn og bedrag. Tilbyderne av illegalt materiale benytter mange teknikker for å lure brukere til sine sider.
[rediger] Referanser
- ^ Telenor: «Telenor med filter mot barnepornografi på mobil»
- ^ Dagbladet: «Mange søker etter barneporno»
- ^ VG Nett: «Barnepornofilter stanser 6700 daglig»
