Korsfarerstat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Korstogene |
|
Korsfarerstatene var områder styrt av vest-europeere i det østlige middelhavsområdet under korstogene fra 11. til 13. århundre.
Innhold |
[rediger] Spania
Da statene på Den iberiske halvøy var opptatt med den såkalte «Reconquista» dukket det opp mange forskjellige riker, som blant annet Kongedømmet Valencia
[rediger] Levanten
Fire korsfarerstater ble opprettet i Levanten umiddelbart etter første korstog:
- Grevskapet Edessa, grunnlagt 1098; falt 1144 til den islamske fyrsten i Mosul og Aleppo. Fallet ga opphav til andre korstog.
- Fyrstedømmet Antiokia, grunnlagt 1098, falt 1268 til sultanen i Egypt.
- Kongeriket Jerusalem, grunnlagt 1099; eksisterte også etter Jerusalems fall 1187; tok slutt med Acres fall i 1291.
- Grevskapet Tripoli, grunnlagt 1104 som vassalstat til Jerusalem, falt 1289.
[rediger] Kypros
Under det tredje korstog ble Kongedømmet Kypros opprettet. Richard Løvehjerte erobret Kypros mens han var på vei til Det hellige land, og øya ble styrt av etterkommerne av Jerusalems konger helt til 1489.
[rediger] Hellas
Under det fjerde korstog ble deler av det bysantinske riket delt i fem stater:
- Det Latinske Riket som tvang den greske keiseren til å residere i Nikea; besto fra 1204 til 1261.
- Kongedømmet Thessaloniki, besto fra 1205 til 1222.
- Hertugdømmet Athen, besto fra 1205 til 1458.
- Fyrstedømmet Akhaia, besto fra 1205 til 1428.
- Hertugdømmet Naxos, besto fra 1210 til 1566.
Det fjerde korstoget hadde erobringen av Konstantinopel som mål, for derved å skifte byens tilknytning fra ortodoks til katolsk kristendom, men før dette ble gjennomført ble de erobret av Keiserriket Nikea i 1261. De andre korsfarerstatene ble erobret av Det osmanske riket. I tillegg opprettet venetianerne Hertugdømmet Arkipelaget i Egeerhavet etter fjerde korstog. Thessaloniki og Det latinske imperiet ble tatt av bysantinerne. Etterkommere av korsfarerne styrte Athen og Peloponnes/Morea inntil det 15. århundre, da området ble tatt av osmanerne.
[rediger] Preussen
Under det nordlige korstogene opprettet Den tyske orden en stat som senere ble til Preussen.
[rediger] Annen betydning
Enkelte omtaler dagens Israel som en korsfarerstat, da gjerne i negativ forstand som et område som er tatt med makt og holdes okkupert[trenger referanse]. Uttrykket brukes ikke av objektive forskere, men opptrer til tider i politiske debatter og i media.
