Kongepokal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongepokal, egentlig Hans Majestet Kongens Pokal, er et norsk trofé. Den første kjente Kongepokalen tildelt en idrett innen Norges Idrettsforbund ble satt opp av Kong Oscar II til Husebyrennene i 1879.

[rediger] Historikk

Kongen hadde satt opp et kongekrus til bestemann, og dette ble vunnet av morgedølen Jon Hauge. Videre hadde han satt opp seks mindre krus som ble delt ut i andre klasser. Kong Oscar II var selv til stede, og satte en ekstra spiss på arrangementet. Det er trolig også blitt satt opp kongepremier/pokaler før dette. Den eldste registrerte kongepokalen er laget hos Tostrup i 1878, og ble gitt til et travstevne i Christiania. Videre skal det være satt opp Kongepokaler i turn, skyting og travsport før dette, men dessverre finnes ingen oversikt over disse tildelingene.

[rediger] Pokalens utforming/produsenter

Kongepokalens utseende har variert i årenes løp, og flere forskjellige gullsmeder er benyttet til utførelsen, bl.a. Tostrup, Thune og Hammer i Bergen. Omkring 1920 overtok A. Frisch det meste av produksjonen av kongepokalene og senere Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk.

I kong Haakon VIIs regjeringstid ble det laget en rekke ulike kongepokaler, men én spesiell pokal fremstår som den egentlige Kongepokalen. Ved tronskiftet i 1957 gikk H.M. Kong Olav V over til en ny utforming av Kongepokalen, og det var Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg som laget den. H.M. Kong Harald V beholdt samme utforming og produsent som H.M. Kong Olav etter tronskiftet i 1991.