Kongegambit
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Etter 1.e4 e5 2.f4 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kongegambit er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 e5 2.f4. Åpningen var på 1800-tallet en av de mest spilte, men populariteten har sunket betraktelig selv om det fortsatt spilles av og til, selv på stormesternivå.
[rediger] Temaer
Ved å ofre f-bonden satser hvit på en overvekt i sentrum fordi svart må trekke e-bonden ut av sentrum for å ta bonden. Hvit satser da på å gjenvinne bonden med fordelaktig stilling. For å holde på bonden må svart ofte svekke kongestillingen med trekk som ...g5. Svart kan satse på å holde på merbonden, og hvit må da vise at det er nok kompensasjon for det tapte materiell. Svart kan også prøve å gi bonden tilbake på et gunstig tidspunkt.
[rediger] Varianter
Svart trenger ikke ta imot bonden. En vanlig måte å avslå tilbudet er å spille 2...Lc5 som peker inn mot hvits noe svekkede kongestilling og vanskeliggjør rokade. En mer drastisk måte å avslå tilbudet er å tilby et motoffer med 2...d5!?, Falkbeers motgambit med hurtig åpning av sentrum.
Vanligere er det imidlertid å motta offeret med 2...exf4. Hvits vanligste nå er 3.Sf3 som utvikler springeren og hindrer ...Dh4+. Svart spiller ofte ...g5 her, mens Bobby Fischer anbefalte ...d6 som en gjendrivelse av hele kongegambiten i «A Bust to the King's Gambit». En annen vanlig variant er 3.Lc4 som tillater 3...Dh4+ 4.Kf1 med ødeleggelse av hvits rokademulighet. Imidlertid får hvit tempo på dronningen og hurtig utvikling. Etter at Fischer hadde avskrevet kongegambit, spilte han Lc4-varianten tre ganger med tre seiere som resultat.
