Klotar IV
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klotar IV (død ca 719) var konge av Austrasia (717–718). Han ble innsatt av rikshovmesteren Karl Martell som en alliert under borgerkrigen som raste.
Karl returnerte til Neustria med en armé for å angripe kong Chilperik II og hans hovmester Ragenfrid i 717. Han bekreftet sin overlegenhet med en seier ved Vincy, nær Cambrai. Han forfulgte den flyktende kongen og rikshovmesteren til Paris før han vendte seg for å fjerne sin andre motstander Plektrude fra Køln. Etter å ha lyktes der, utropte han Klotar til konge av Austrasia i opposisjon til Chilperik som støttet Ragenfrid, ikke Karl, til å bli rikshovmester over hele riket. I 718 ble Chilperik igjen beseiret, ved Soissons, av Karl. Kongen flyktet sammen med sin allierte Odo den store, hertug av Aquitaine, til hertugens territorium. Snart gav Odo opp Chilperik og ba om fred. I bytte for anerkjennelse av ham som frankernes konge, overgav Chilperik sitt kongedømme til Karl som hovmester, som dermed fikk monopol på makt og kongelige embeter.
Det virker som Klotar døde i 718. Chilperik ble hevet på skjoldet som konge og det kan ha vært som et resultat av Klotars død at Karl var villig til å anerkjenne Chilperik. Det er mulig at Klotar overlevde og døde i 719, 720 eller til og med 721.
Det er også mulig at Klotar var sønn (eller barnebarn) av Dagobert II eller Childebert III, eller kanskje ikke merovinger i det hele tatt. Uansett var han en beleilig marionett som tjente Karl Martells politiske mål på den tiden. Hans styre, dersom det kan kalles det, var fullstendig inkonsekvent av seg selv, for han hadde ingen reell makt.
Forgjenger: Chilperik II |
Konge av Austrasia |
Etterfølger: Chilperik II |