Katharine, hertuginne av Kent
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katharine, hertuginne av Kent (født Katharine Lucy Mary Worsley 22. februar 1933) er gift med Edward, hertug av Kent, og er dermed et medlem av Den britiske kongefamilien
Hun er særlig kjent for at hun i 1994 konverterte til katolisismen, og dermed ble det første medlem av kongefamilien som offentlig ble katolikk siden Act of Settlement 1701 ble vedtatt. Ettersom hun var medlem av Den engelske kirke da hun giftet seg med hertugen påvirket ikke dette hans plass i arvefølgen.
Hertuginnen er musikkelsker, og har sunget i flere kor. Hun er også kjent for at hun deler ut pokaler under Wimbledonturneringen, en oppgave hun har overtatt etter sin svigermor prinsesse Marina.
Etter at hun giftet seg med hertugen ble hennes formelle titulering HRH The Duchess of Kent («Hennes kongelige høyhet hertuginnen av Kent»). I 2002 bad hun om å i stedet bli tiltalt som Katharine Kent eller Katharine, hertuginne av Kent. Sistnevnte form brukes normalt av enker etter hertuger eller fraskilte hertuginner. I offisielle dokumenter fra hoffet brukes fremdeles den formelle tituleringen.
[rediger] Tidlig liv
Katharine Worsley ble født på Hovingham Hall i Yorkshire, som eneste datter av sir William Arthrington Worsley, 4. baronet og hans hustru Joyce Morgan, datter av sir John Fowler Brunner og barnebarn av industriherren [[John Tomlinson Brunner.
Hun fikk sin utdannelse ved Queen Margaret's School utenfor York og Runton Hill School i Norfolk. På skolen lærte hun å spille piano, orgel og fiolin, og har holdt disse kunnskapene ved like. Hun arbeidet en periode på et barnehjem i York, og deretter i en barnehage i London. Hun lyktes ikke å komme inn på Royal Academy of Music, og fulgte i stedet sine brødre til Oxford. Mens brødrene studerte ved University of Oxford gikk hun på Miss Hubler's Finishing School, hvor hun særlig viet seg til musikk.
[rediger] Ekteskap
Hertugparet giftet seg i York Minster den 8. juni 1961.
Paret har tre barn, som ikke utfører plikter i kongefamilien.
- George, jarl av St Andrews (født 26. juni 1962)
- Lady Helen Taylor (født 28. april 1964)
- Lord Nicholas Windsor (født 26. juli 1970).
Den 5. oktober 1977 endte et fjerde svangerskap i dødfødsel.
Paret er bosatt i Wren House, en del av Kensington Palace i London.
[rediger] Konversjon
Hertuginnen konverterte til katolisismen i 1994, etter å ha tatt en personlig avgjørelse. Hun fikk først aksept fra dronningen. Hun fortalte om årsakene i et intervju med BBC: «Jeg elsker retningslinjer, og Den katolske kirke gir deg retningslinjer. Jeg har alltid ønsket det i livet mitt. Jeg liker å vite hva som ventes av deg. Jeg liker å bli fortalt: Du skal gå i kirken hver søndag, og hvis du ikke gjør det kan du vente deg!». Kardinal Basil Hume, som var erkebiskop av Westminster og dermed åndelig leder for den katolske kirke i Storbritannia, advarte britiske katolikker mot triumfalisme i forbindelse med konversjonen.
Selv om Act of Settlement 1701 fratar et medlem av kongefamilien som gifter seg med en katolikk eller selv blir katolikk plassen i arvefølgen til tronen, dekker den ikke tilfeller hvor ektefellen konverterer etter at ekteskapet er inngått. Hertugen av Kent beholdt dermed sin plass i arvefølgen.
Parets yngste sønn, Lord Nicholas, og deres barnebarn Edward Windsor, Lord Downpatrick har senere også konvertert. Lord Nicholas ble i 2006 den første kongelige brite som giftet seg i Vatikanstaten. Han mistet sin plass i arvefølgen da han konverterte i 2001.
