Karl Evang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Evang (født 19. oktober 1902, død 1981) var lege, folkeopplyser og embetsmann. Han var bror til etterretningssjef Vilhelm Evang.
Karl Evang ble i 1938 utnevnt til medisinaldirektør og sjef for Medisinaldirektoratet. Etter annen verdenskrig ble navnet endret til Helsedirektoratet og embetet til helsedirektør. Evang satt i embetet i 34 år, til 1972. Som helsedirektør var han både sjef for fagorganet Helsedirektoratet og sjef for den avdelingen i Sosialdepartementet som utviklet og gjennomførte helsepolitikk på vegne av statsråden. Dette ga mulighet for svært stor innflytelse på utvikling av norsk helsevesen, muligheter som Evang benyttet.
Evang var gjesteprofessor i sosialmedisin ved Universitetet i Tromsø 1972-73. Han var formann i Statens ernæringsråd.
Evang var en pioner innen helseopplysning. Han var hovedredaktør av Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning i 1930-årene (tidsskriftet utkom i bokform i 1947 og 1951). Dessuten skrev han en lang rekke bøker om helsepolitiske spørsmål, og publiserte flere vitenskapelige arbeider. Han skrev blant annet mye om offentlig helsevesen, fødselsregulering, yrkessykdommer og narkotika, og var redaktør av verk som Huslegen (1953, rev. utg. 1962), Norsk medisinsk ordbok (7. utg. 1968) og Helse og samfunn (1974).
I 1943 ble Evang leder av en komité under FAO som utredet omfanget av matvaremangel og tiltak for å forbedre matvareforsyningen. Dette ga ham et internasjonalt nettverk. Kort etter annen verdenskrig ble Evang en av initiativtakerne til Verdens helseorganisasjon (WHO). Han var president for organisasjonens 2. hovedforsamling i 1949, og i en periode var han formann for organisasjonens styre. I 1951 var han formann for en komite oppnevnt av FN for organisering av helsearbeidet i Israel.
Han var blant de første som så farene ved det gryende narkotikamisbruket i Norge i begynnelsen av 1960-årene, og gikk sterkt inn for å motarbeide dette misbruket og for å organisere behandling av misbrukerne.
Han deltok i den radikale Mot Dag-gruppen, og var i den egenskap medlem av Norges Kommunistiske Parti mellom 1927 og 1929. Etter at Mot Dag ble nedlagt i 1936 fulgte han de fleste medlemmene inn i Arbeiderpartiet. Han var en del av kretsen rundt avisa Orientering på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, men forble likevel Arbeiderpartimedlem til Sosialistisk Valgforbund ble grunnlagt i 1973.
Statens helsetilsyn deler hvert år ut Karl Evangs pris, som ble etablert i 1981. Hensikten med prisen er å stimulere interessen og arbeidet for folkehelsen og sosiale forhold av betydning for folkehelsen.
Evang har også provosert mange med sine spisse uttalelser. I 1934 skrev han: "Den tanke for eksempel å begrense antall dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som sosialismen alltid har gått inn for. I det sosialistiske plansamfunn vil dette naturlig inngå som ledd i det forebyggende sunnhetsarbeid." Samme året ble kastrering og fjerning av eggstokker hos norske tatere iverksatt.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Nils Peter Laberg Heitmann |
Medisinaldirektør (Helsedirektør) |
Etterfølger: Torbjørn Mork |
