John Marshall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Marshall (født 24. september 1755, død 6. juli 1835) var en amerikansk politiker og jurist.
Han var en av lederne for føderalistpartiet, som ville ha en sterk føderal regjering for å regulere det økonomiske livet i den nye nasjonen. Han var medlem av Representantenes Hus 1799 - 1800. 1800 - 1801 var han USAs utenriksminister (Secretary of State). Han ble nominert av president John Adams til posten som justitiarius ved USAs høyesterett i 1801 etter Oliver Ellsworths avgang. Han innehadde posten til sin død og blev den lengstsittende justitiarius i amerikansk høyesteretts historie.
En av de viktigste domslutningene Marshall forfattet var Marbury vs Madison (1803), som avslo en paragraf i Domstolsloven fra 1789 (Judiciary Act of 1789) på grunnlag av at den i strid med konstitusjonen utvidet Høyesteretts jurisdiksjon for mye. Denne dommen anses som den viktigste i amerikansk rett da den slår fast at domstolene kan sette til side en lov som er i strid med konstitusjonen.
Hans tid som justitiarius varte under seks presidenter (John Adams, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, John Quincy Adams og Andrew Jackson).
[rediger] Eksterne lenker
- Supreme Court Historical Society: John Marshall
- "John and Tom -- Rivals in Everything" by Georgia Bennett, Richmond Times-Dispatch, February 10, 1935
- The John Marshall House, Richmond, Virginia
- Pictures of US Treasury Notes featuring John Marshall, provided by the Federal Reserve Bank of San Francisco.
- Pictures of large size Federal Reserve Notes featuring John Marshall, provided by the Federal Reserve Bank of San Francisco.
| Forgjenger: Timothy Pickering |
USAs utenriksminister |
Etterfølger: James Madison |
| Forgjenger: Oliver Ellsworth |
Leder av Amerikas forente staters høyesterett |
Etterfølger: Roger B. Taney |
