John French

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

John Denton Pinkstone French, fra 1922 1st Earl of Ypres, født 1852, død 1925, britisk militær; generalstabssjef 1912-1914, feltmarskalk 1913 og øverstkommanderende for British Expeditionary Force på vestfronten under første verdenskrig 1914-1915.

French deltok i Boerkrigen 1899-1902 og vant seg et rykte som en dyktig kavallerikommandant. Ved krigens slutt var han generalløytnant. I 1912 ble French utnevnt til generalstabssjef (Chief of the Imperial General Staff) og han ble feltmarskalk (Field Marshal) i 1913. French måtte gå av som sjef for generalstaben etter uroligheter i arméen i Irland i juli 1914, men fikk i august kommandoen over det britiske ekspedisjonskorpset, BEF, som ble sendt til Frankrike når første verdenskrig brøt ut. French lyktes ikke med å sammarbeide hverken med krigsministeren lord Kitchener eller sjefen for den franske femte arméen på BEFs høyre flanke, Charles Lanzerac. BEF gjorde en dårlig organisert retrett etter slagene ved Mons og Le Cateau. Før slaget ved Marne var det først etter en personlig oppfording fra den franske øverstkommanderende Joseph Joffre at French gikk med på å sette inn den britiske arméen i luken mellom de tyska første og andre arméene. Dette ble en stor fremgang, men allerede i mars 1915 var French i hardt vær igjen etter å ha skyldt problemene med å bryte gjennom de tyske linjene i slaget ved Neuve-Chapelle på at regjeringen ikke hadde fått frem tilstrekkelig med granater. Etter flere hendelser ble French erstattet av Douglas Haig i desember 1915. French ble deretter sjef for hjemmearméen (Home Forces) til 1918 og til slutt Lord Lieutenant - i praksis militærguvernør - på Irland til 1921.

[rediger] Kilde

Frankland, Noble (red.) The encyclopedia of 20th century warfare (1989) ISBN 0-517-56770-9.