Johannes Willebrands
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Willebrands (
uttale?) (født 4. september 1909 i Bovenkarspel i Nederland, død 1. august 2006) er kardinal i den katolske kirke, tidligere erkebiskop av Utrecht, og tidligere president for Det pavelige råd for kristen enhet.
Han ble presteviet i 1934, og studerte i Roma. Han engasjerte seg sterkt i det gryende økumeniske arbeid i Den katolske kirke, og oganiserte økumeniske kongresser i Nederland. I Vatikanet ble dette lagt merke til, og i 1960 ble han kalt dit av pave Johannes XXIII, gjorde ham til sekretær for det nylig opprettede Sekreteriatet for De kristnes Enhet. Under Annet Vatikankonsil var han med på å forberede de dokumenter som beskjeftiget seg med de kristnes enhet, religionsfrihet og relasjonene med de ikke-kristne religioner.
Han ble utnevnt til titularbiskop i 1964, og i 1969 ble han utnevnt av pave Paul VI til president for Sekreteriatet for De kristnes Enhet. I 1969 ble han kreert til kardinal. I 1975 ble han utnevnt til erkebiskop av Utrecht i Nederland, men beholdt sitt verv i Vatikanet.
Han avgikk som erkebiskop av Utrecht i 1983, men beholdt vervet i Vatikanet til 1989.
Da pave Johannes Paul II døde den 2. april 2005 var han det eldste medlem av kardinalskollegiet (95 år), og langt over stemmeberettiget alder ved pavevalg.'
[rediger] Ekstern lenke
Fyldige kardinalsbiografier på norsk - katolsk.no
| Forgjenger: Augustin Bea |
President for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet |
Etterfølger: Edward Idris Cassidy |
