Jin-dynastiet (1115-1234)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
||||||
| Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet |
||||||
| Shāng-dynastiet |
||||||
| Zhōu |
||||||
| Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
| De stridende staters tid | ||||||
| Qín-dynastiet | ||||||
| Vestlige Hàn-dynasti | ||||||
| Xīn | ||||||
|
Det østlige Hàn-dynasti
|
||||||
|
16-
kongerikene |
Østlige Jìn
|
|||||
|
Nord- og Sør-dynastienes tid
|
||||||
|
Vest Xià
|
||||||
|
Republikken Kina
|
||||||
|
Folkerepublikken Kina
1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002- |
Republikken Kina (Táiwān) |
|||||
|
||||||
Jīn-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, Jīn Cháo; 1115-1234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere. Noen ganger skrives navnet som Jinn for å skille det fra et tidligere kinesisk Jìn-dynasti som med det romerske alfabet ser likt ut når tonetegn utelates. I atlt er det faktisk fire epoker i kinesisk historie som bruker navnet «jin» (se nærmere differensiering her).
Det ble grunnlagt i 1115 i det nordlige Mansjuria, og nedkjempet etterhvert Liao-dynastiet (allerede i 1125), som omfattet store deler av det nordlige Kina, og dessuten store deler av de mongolske områder. Riket tok også kontakt med det koreanske riket Goryeo, men ble avvist av rikets keiser Yejong.[1]
Den 9. januar 1127 plyndret Jin-styrker Kaifeng, hovedstaden i Song-dynastiet, og tok til fanke både keiser Qinzong hans far, den nettopp abdiserte keiser Huizong. Etter Kaifengs fall måtte Song-riket trekke seg sørover, det såkalte sørlige Song-dynasti fortsatte å kjempe mot Jin-dynastiet i over ti år. Men i 1141 inngikk de en fredsavtale der de avstod alle sine områder i Nord-Kina til Jin-dynastiet.
Etter erobringen av Nord-Kina ble Jin-dynastiet mer og mer sinisert (kinesiskpreget), og flyttet sin hovedstad fra Huining Fu i det nordlige Mansjuria (sør for dagens Harbin) til Zhongdu (i dag Beijing).
På begynnelsen av 1200-tallet begynte presset fra mongolene å gjøre seg gjeldende. I 1214 ble Jin-dynastiets hovedstad flyttet til Kaifeng (den tidligere Song-hovedstaden) for å komme lenger unna mongolene. Men under ledelse av Djengis Khans tredje sønn Ögedei Khan klarte mongolene, nå allierte med det sørlige Song-dynasti, å knuse Jin-dynastiet i 1234.
Mange år senere, i 1616, klarte mandsjuene under ledelse av Nurhaci å opprette det senere Jin-dynasti, som altså var oppkalt etter det som gikk under i 1234. Men navnet ble allerede i 1636 endret til Qing-dynastiet, som ble det siste av det keiserlige Kinas dynastier.
