Jean-Paul Marat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Paul Marat (født 24. mai 1743, død 13. juli 1793) var en sveitsiskfødt fransk vitenskapsmann og fysiker, som gjorde mye av karrieren i England. Han er best kjent for sin aktivitet under den franske revolusjon.
Marat var lege og ble politisk aktiv straks etter revolusjonsutbruddet i 1789. Han utgav den populære avisen L`Ami du peuple (Folkevennen). Han oppfordret til ytterligheter i oppgjøre med dem han anså som revolusjonens fiender, og angrep også den grunnlovsgivende nasjonalforsamlingen. I den radikale Cordelier-klubben hørte han til den ytterliggående fløyen. Han hadde også fiender, og det ble utstedt arrestordre mot ham, slik at han måtte flykte til England.
Han vendte snart tilbake, ble medlem av kommunestyret i Paris, og i 1792 kom han med i Nasjonalkonventet. Hans angrep på de mermoderate motstanderne ble voldsommere, og man fikk ham stilt for domstol anklaget for opprørsstiftelse, men han ble frikjent. Han bidro til girondinernes fall i mai 1793, og nøt stor popularitet.
Marats fiender, som også befant seg blant revolusjonstilhengerne, mislikte hans hatefulle retorikk. En ung pike fra Caen, Charlotte Corday, ble mottatt av ham mens han lå i badekaret, der hun drepte ham med kniv. Hun ble henrettet i giljotinen, og Marat var nå revolusjonsmartyr og ble stedt til hvile under stor høytidelighet i Panthéon. Men stemningen vendte seg raskt. Robespierre og med ham Terrorveldet falt i 1794, og allerede året efter ble Marats lik fjernet fra Panthéon.
