James-elven
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James-elven i den amerikanske staten Virginia er 547 km lang og har et nedslagsfelt på 26 000 km², et område med 2,6 millioner mennesker (2000). James-elven dannes i Allegheny-fjellene nær Iron Gate der Cowpasture og Jackson-elvene møtes, og renner ut i Chesapeake Bay.
Den tidligste permanente engelske bosetningen i Amerika var i 1607 ved Jamestown, langs breddene til James-elven. Richmond, hovedstaden i Virginia ligger langs elven. Navigasjon på elven spilte en viktig rolle i tidlig handel i Virginia og bosetningen av det indre av staten. Frukt og grønnsaker fra Piedmont og Great Valley-regionene ble fraktet ned elven til havnene i Richmond gjennom Lynchburg, Scottsville, Columbia og Buchanan. James-elven ble regnet som en transportrute for frukt og grønnsaker fra Ohio Valley, og James River and Kanawha Canal ble bygd for dette formålet.
De innfødte amerikanerne kalte James-elven for Powhatan-elven.
