I blinda
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I blinda er en roman av Olav Duun, utkommet på Olaf Norlis forlag i Kristiania i 1919. Den er en fortsettelse av Juvikingar som kom året før, og er andre bind i seksbindsverket Juvikfolke.
I blinda forteller historia til juvikingen Anders, som eier og driver garden Håberg omkring midten av 1800-tallet. Anders mista faren i fjortenårsalderen, og måtte dermed tidlig ta mye av ansvaret for styre og stell på garden. Det viser seg at han alt i unge år tilegner seg en naturlig autoritet og handlekraft som setter han i stand til å få viljen sin igjennom, både i private og i mer praktiske forhold. Folk i grenda som er langt eldre enn han, lytter til Anders og retter seg gjerne etter hans vilje.
Alt går så vel for Anders at han etter hvert ikke kjenner noen grense for hva han kan makte. Når han frir til den vakre samejenta Solvi og steller til stort bryllup med henne, utfordrer han bygdekollektivet på hittil uhørt vis. I dette tradisjonelle bondesamfunnet prega av grunnfesta overtru, er samene en utstøtt minoritet som alle frykter og avskyr på grunn av deres antatte kyndighet i svart magi - såkalt ganing. At en odelsgutt gifta seg med ei finnjente er så skamløst at det sender sjokkbølger gjennom bygda. Solvi har han for øvrig stjålet fra den noe yngre broren Petter, som var den som først var blitt interessert, men som viker til side for Anders.
Anders sitt overmot må stå for fall. Når det begynner å skje uforklarlige ting i bygda, som at to ulver herjer i saueflokkene i nabogardene, men sparer Håberg, begynner ryktene å gå. Noen mener til og med å ha sett Solvi og faren kaste ulvehamen og bli menneske. Til slutt kan ikke Anders annet enn tru på at Solvi farer med gand, og han jager henne og sønnen fra garden. I det Solvi og gutten ror under en berghammer, utløses et steinskred som tar dem med seg i dypet. Anders legger det på seg sjøl at han har ønska dem av vegen, og knuges en periode av anger og skyldfølelse. I virkeligheten er det Petter som har arrangert skredet. Petter utvikler seg i det hele tatt til Anders' motsetning og motstander. Jo mer Anders får til, jo mer mislykka og ond føler Petter seg. Anders må slite med Petters nærvær resten av livet, men får seg aldri til å ta det endelige oppgjøret med han. Innerst inne forstår han kanskje at Petter måtte bli den han er fordi Anders er den han er.
Etter katastrofen med Solvi gifter han seg nå trygt med den tidligere kjæresten Massi. Det blir mange barn på Håberg, og Anders setter etter hvert mye krefter og prestisje inn på å få dem plassert i gode og trygge kår. Eldstesønnen Per skal bli lensmann eller ordfører i bygda, Jens skal bli stor handelsmann, yngstegutten Ola skal lese til prest osv.
Anders opplever på sine eldre dager å se nesten alle sine store vyer bli knust, da den ene ulykken etter den andre rammer han sjøl og barna. Det vil si: Han ser det ikke, for han blir blind, en blindhet som han framskynder med en hestekur som han påfører seg sjøl når han frykter for at synet begynner å svekkes. De åra han må leve som blind, bli Anders seende. Han ser at han har tura fram i blindt overmot mens han var i sin fulle kraft. Nå er tida inne til en mer ydmyk innstilling til livet, og til å ta prestens ord innover seg. Noen personlig Gud er han ikke i stand til å tru på - det har aldri noen Juviking gjort - men han godtar at det finnes en skjebne eller styrelse som heller ikke han har kunnet fri seg fra. Det er romanens utvetydige budskap at overmot og overdreven tru på egne krefter straffer seg.
