Hugh Gaitskell
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hugh Todd Naylor Gaitskell (født 9. april 1906, død 18. januar 1963) var en britisk politiker, og leder for arbeiderpartiet, Labour, fra 1955 til sin død i 1963.
[rediger] Biografi
Han ble født i London og utdannet ved Dragon School, Winchester College og New College, Oxford, hvor han tok en grad i filosofi, politikk og økonomi i 1927. Han ble politisk engasjert som følge av generalstreiken i 1926, og underviste gruvearbeidere i økonomi for Workers' Educational Association i Nottinghamshire. På 1930-tallet arbeidet han ved University College London, hvor han ledet avdelingen for politisk økonomi.
Gaitskell ble innvalgt i det britiske underhuset for Leeds i 1945, og innehadde en rekke ministerposter før han ble finansminister i 1950. På denne tiden oppstod et motsetningsforhold mellom Gaitskell og Aneurin Bevan som følge av diskusjonen om Storbritannia skulle innføre egenandeler i helsevesenet for å betale for Koreakrigen. Etter at Clement Attlee gikk av som partileder i 1955 forsøkte både Gaitskell og Bevan å bli valgt til ny leder, men Gaitskell gikk seirende ut av avstemningen. Valget av Gaitskell til leder falt sammen med en av Labours svakeste perioder, og han har av noen blitt beskrevet som «den beste statsministeren Storbritannia aldri hadde».
I 1959 hadde Labour ventet å vinne valget, men etter at det ble sådd tvil om et forslag om å øke pensjonene og som følge av en svært vellykket konservativ populistisk kampanje under slagordet Life is better with the Conservatives, don't let Labour ruin it, oppnådde partiet ikke noe flertall.
Gaitskell forsøkte tidlig å modernisere partiet, og gikk inn for å oppheve programfestingen av massiv nasjonalisering av industri. Samtidig var han en motstander av at Storbritannia ensidig skulle ta i bruk atomvåpen.
Uenighet innad i partiet førte til opprettelsen av en Campaign for Democratic Socialism som forsvarte Gaitskells synspunkter på begynnelsen av 1960-tallet. Mange av CDS-medlemmene deltok senere i grunnleggelsen av SDP i 1981. Gaitskell støtte imidlertid mange av sine tilhengere fra seg på grunn av sin motstand mot britisk medlemskap i EEC, som han i 1962 hevdet var «slutten på tusen års øyhistorie».
Han døde etter et plutselig anfall av lupus erythematosus i 1963, og ble etterfulgt som Labour-leder av Harold Wilson.
| Forgjenger: Clement Attlee |
Leder for det britiske arbeiderpartiet |
Etterfølger: Harold Wilson |
