Hotel St. Pauli
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hotel St. Pauli | |
---|---|
Nasjonalitet | Norge |
Språk | norsk |
Sjanger | Drama |
Regissør | Svend Wam |
Manus | Petter Vennerød Svend Wam |
Medvirkende | John Ege Amanda Ooms Øyvin Bang Berven Sossen Krohg Jorunn Kjellsby |
Sjeffotograf | Philip Øgaard |
Utgitt | 1988 |
IMDb-profil |
Hotel St. Pauli er en norsk spillefilm innspilt i 1987, regissert av Svend Wam og produsert av ham og Petter Vennerød. Den er fotografert av Philip Øgaard. Den hadde premiere 3. mars 1988, og fikk 18-årsgrense av Medietilsynet. Filmen regnes av mange som en av tidenes norske filmkalkuner[1]
Filmen er basert på romanen Jord! av Erland Kiøsterud. I hovedrollene figurerer John Ege, Amanda Ooms, Øyvin Berven og Sossen Krohg. Filmen er innspilt i Hamburg, København og en rekke steder i Norge. Handlingen er lagt til 80-tallet. Filmens regissør Wam har uttalt at "filmens temaer er universelle" og handlet om "livet, døden og kjærligheten".[2]
Opprinnelig skulle Stellan Skarsgård spille hovedrollen, men - i følge et intervju med John Ege - "...da han da han tre uker før opptaksstart skjønte hvor dårlig filmen ville bli, trakk han seg. Også jeg var klar over at det måtte bli en dårlig film, men jeg kunne ikke la sjansen til å spille mot Amanda Ooms og bli filmstjerne i femten minutter gå fra meg."[3]
[rediger] Handling, begynnelsen
Jor og Gerda bor i København. Jor forsøker å realisere seg selv som forfatter, men det blir Gerda som må holde liv i dem begge ved prostitusjon. De to har relativt forskjellige tanker om livet. Så treffer Gerda Morgan fra Nedre Eiker. Hun tar ham med seg hjem til Jor, og det oppstår et trekantdrama. Det ender med at Morgan flykter med Gerda.
[rediger] Sitater
Filmsitatet fra Hotel St. Pauli «Erru hore?» var i 2005 med i en leserkonkurranse med navnet "Stem på tidenes norske filmreplikk" [4]
[rediger] Kritikk og filmens ettermæle
Filmen skapte en heftig debatt fordi den hadde mange sexscener, blant annet usimulerte scener med fellatio og urinsex mellom Amanda Ooms og Øyvin Berven. Aftenpostens anmelder Per Haddal skrev etter premieren: "Wam og Vennerød glir over i sensasjonsmakeri og selvparodi. Alle filmkjertler tømmes"[5]. Fædrelandsvennen karakteriserte filmen som "banaliteter og monoton parring", Arbeiderbladet kalte den et "latterlig oppkok" . Derimot var Dagbladet positiv og mente filmen var regissørparets "...beste ytelse til dato"[6]
Arbeiderbladets Harald Kolstad så filmen som et symptom på alt han mente var galt med norsk filmkunst på 80-tallet: "Noe av det mest deprimerende ved "Hotel St. Pauli" er vissheten den gir oss om at dette bare kunne skje i norsk film. Bare i vår tilsynelatende kroniske ravnekrok-situasjon som filmland kunne dette ubeskrivelig latterlige oppkoket av bygde-genialitet og lavpannet sensasjonsmakeri bli produsert - med statsstøtte - og presentert på tre hovedstadskinoer som en filmbegivenhet"[7]
En filmklubbleder summerte opp handlingen slik "Den stakkars cowboyen fra Toten blir korrumpert straks han kommer til Hamburg. Ooms viser frem puppen, John Ege dasker ham på rumpa, og vips er mannen ødelagt. Siden blir han også kastrert av Amanda Ooms. Dette er «kalkunisme» av fremste merke" [8]
Filmen trekkes ofte frem som 80-tallistisk. På spørsmål om hvilken norsk film som var mest "syndig", uttalte avdelingsleder på Cinemateket Jan Langlo i 2006: "på 80-tallet begynte iallfall perversiteten å flomme. Wam og Vennerød-filmen «Hotel St. Pauli» er kanskje den mest kinky filmen som er laget i Norge. Der er norsk galskap blandet med sex, og man får se urinering og diverse andre perversjoner. I forhold til norsk film i dag, var de villige til å ta det mye lenger"[9]
[rediger] Referanser
- ^ Filmklubbleder Atle Boysen lister opp norske filmkalkuner i VG 04. mars 1995
- ^ Intervju med Svend Wam. NTBtekst 29. februar 1988
- ^ Intervju med John Ege 18. oktober 1995. NTBtekst
- ^ Thomas Strzelecki til Dagbladet 18. juli 2005
- ^ Aftenposten 04. mars 1988
- ^ Aftenposten 05. mars 1988
- ^ NTBtekst 04.03.1988
- ^ Filmklubbleder Atle Boysen lister opp norske filmkalkuner i VG 04. mars 1995
- ^ Dagbladet 14. juli 2006