Honoré d'Urfé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Honoré d'Urfé, marki de Valromey, comte de Châteauneuf (11. februar 1568 – 1. juni 1625) var en fransk renessanseforfatter av romaner og småskrifter, kjent for den pastorale romanen L’Astrée (Astreas historie), utgitt i årene 1607-1627, som skildret idealisert kjærlighet, men i en kompleks fortellerstruktur som pekte framover mot den barokke romanen. Romanen ble meget populær i samtiden og inspirerte senere forfatter, blant annet Rousseau.

Innhold 1 Liv 2 Verker 3 Minne og ettermæle 4 Referanser 5 Ekstern lenker

[rediger] Liv

Honoré d'Urfé ble født i Marseille og ble utdannet ved Collège de Tournon ved Rhône. Senere, som partisan av den katolske liga ble han tatt til fange i 1595, og selv om han snart ble satt fri ble igjen tatt til fange og fengslet. I løpet av fangenskapet leste han verker av Pierre de Ronsard, «poetenes prins», Francesco Petrarca, og framfor alt hyrderomanen Diana av Jorge de Montemayor og Torquato Tassos Aminta. Etter at ligaen ble beseiret i 1594 flyttet d'Urfé til Savoie hvor hertugen var en slektning av hans mor. Her skrev han det moralfilosofiske verket Epîtres morales (1598).

Hans bror, comte d'Urfé, hadde i 1571 giftet seg med den vakre Diane de Châteaumorand, men ekteskapet ble etter 22 år annulert i 1598 av pave Klemens VIII. Broren ble ordinert som prest i 1603 og døde i 1621 som domprost av Montbrison. Diane de Châteaumorand ble sittende med en stor formue, og for at formuen ikke skulle forbli i D'Urfé-familien, giftet Honoré d'Urfé seg med henne i 1600. Beklageligvis ble også dette ekteskapet ulykkelig; D'Urfé tilbrakte det meste av sin tid adskilt fra sin hustru ved hoffet i Savoie hvor han hadde tittelen som kammerherre. Separeringen av eiendeler senere kan ha vært for å unngå økonomiske vanskeligheter.

Han døde i 1625 av skader etter et fall fra sin hest ved Villafranca i Spania under en krigskampanje.

[rediger] Verker

Det var i Savoie hvor D'Urfé planla sin roman L’Astrée (dens fulle navn var Deux visages de L’Astrée / Astréas to ansikter) og la handlingen til det øde landskapet Forez vest for Lyon og i tid på folkevandringstiden da frankerne erobret det romerske Gallia. Hovedpersonene er det forelskede hyrdeparet Celadon og Astréa, men deres kjærlighet blir utsatt for adskillelser og utallige prøvelser. Andre par med likelydende problemer under Amors lunefulle påfunn blir også beskrevet i mange og lange digresjoner. Omstendighetene om brødrenes ekteskap til samme kvinne har fremmet tanken om at romansen er selvbiografisk i sin hovedhandling ^[1], men noen av episodene er også foreslått som omskrivelser av hendelsene til kong Henrik IV.

Verket stort anlagt; det består av fem bind med tolv bøker i alt på rundt 5500 sider. Det spesielle med verket er dens kompositoriske kompleksitet og labyrintiske handlingsgang. Romanen har hele 85 innskutte biberetninger, rundt 200 hundre dikt og sanger innenfor ulike sjangre og omtrent like mange brev ^[2].

Den første delen av L’Astrée kom i 1607, den andre i 1610, den tredje i 1619, og i 1627 kom den fjerde delen. I 1628 ble en femte utgitt av D'Urfés sekretær Balthazar Baro. L’Astrée preget romansene i tiden etter, og ingen tragedie var fullstendig uten diskusjoner om kjærligheter i samme vesen som mellom Celadon og Astréa

D'Urfé skrev også diktsamlinger, La Sireine (1584) og Sylvanire (1625).

[rediger] Minne og ettermæle

I 1908 ble byste av Honoré d'Urfé reist ved Virieu-le-Grand (Ain) hvor den største delen av hans livsverk ble skrevet.

[rediger] Referanser

[rediger] Ekstern lenker

• Two Faces of L'Astrée - en kritisk, akademisk utgave av den første og siste utgaven av romanen L’Astrée, introduksjonen er på engelsk, den øvrige teksten på fransk.