Hollandsk (sjakkåpning)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hollandsk er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene 1.d4 f5. Åpningen ble anbefalt som det beste svar på 1.d4 av Elias Stein (1748-1812, født i Frankrike, bosatt i Haag) i 1789 i boken Nouvelle essai sur le jeu des échecs, avec des réflexions militaires relatives à ce jeu.
Sjakkmessig er 1...f5 et aggressivt svar på 1.d4. Svart forsøker å hindre hvit fra å spille 2.e4, og planlegger et kongeangrep. Til gjengjeld innebærer ...f5 en viss svekkelse av kongefløyen, og åpningen er ikke spesielt populær i partier mellom stormestere. Åpningen har blitt spilt av stormestere som Bent Larsen, og det ble også spilt i verdensmesterskapet i 1951 mellom Mikhail Botvinnik og David Bronstein.
[rediger] Varianter
Hvits vanligste utvikling inneholder løperutvikling til g2, en slik løper vil være med på å forsvaret mot et eventuelt svart kongeangrep. Utvikling til andre felt, e2 eller d3 f.eks, er også mulig.
Partiets natur blir i stor grad bestemt av svarts plassering av bøndene. Hvis svart spiller ...d5 oppstår en forholdsvis lukket stilling, gjerne med svarte bønder på c6, d5, e6 og f5, som kalles «Stonewall». Oppstillingen gir svart et solid fotfeste i sentrum og sjanser for angrep, men de strategiske ulempene er en innesperret løper på c8 som må bruke mye tid på å komme ut, samt et hull på e5.
Hvis svart setter bonden på d6 har svart et litt mindre solid, men til gjengjeld mer mobilt sentrum.
Hvis svart utvikler sin løper til g7 oppstår Leningradvarianten som er noe skarpere. Sammenlignet med kongeindisk har svart alt spilt ...f5 og slipper dermed å flytte springeren igjen for å få gjort dette. Det hvite sentrum er imidlertid mer mobilt og derfor farligere.
En gambit som hvit kan prøve er den skarpe Stauntongambiten, 1.d4 f5 2.e4, oppkalt etter Howard Staunton. En mindre drastisk variant som også tar sikte på å få spilt e2-e4 er 2.Sc3. Enda en variant er 2.Lg5 som inneholder åpningsfellen 2...h6 3.Lh4 g5 4.Lg3 f4? 5.e3 fxg3?? 6.Dh5 matt, noe som illustrerer farene ved å svekke egen kongestilling uten å ta hensyn til offisersutvikling.