Hildebrandslied

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Del 1

Hildebrandslied eller Vølsungesagnet er et gammelt germansk heltedikt som er bevart i et handskrift fra 800-tallet. Diktet er en av det eldste kjente tekstene på tysk.

Innhold

1 Handskriftet
2 Innhold
3 Litteratur
4 Eksterne lenker

[rediger] Handskriftet

Det eneste bevarte eksemplaret av Hildebrandslied blir oppbevart i Universitetsbiblioteket i Kassel. Teksten står spredt på to forskjellige sider i et større handskrift som trolig er skrevet i Fulda-klosteret omkring 830. Boka inneholder de to bibelske tekstene Sapienta salomonis og Jesus Sirak på latin, og Hildebrandslied står som et omslag på første og siste side i boka. Slutten mangler, idet sida ikke har strukket til for å gjengi hele diktet.

Det bevarte fragmentet har 68 langlinjer med stavrim. Diktet er skrevet ned i en gammelsaksisk/bayersk språkform med innslag av typisk angelsaksiske former. De høytysktalende munkene i Fulda har trolig skrevet av etter et eldre forelegg på lavtysk.

Den første vitenskapelige utgaven av Hildebrandslied ble utgitt av Brødrene Grimm i 1812.

Handskriftet befant seg etter 1945 ei tid som krigsbytte i USA, der uforsiktige antikvarer skilte den ene sida fra resten av skriftet. Først i 1972 ble den forent med resten av boka.

[rediger] Innhold

Del 2

Hildebrandslied er det eneste bevarte germanske heltediktet på tysk fra tidlig middelalder. Diktet skildrer en episode fra sagnkretsen om Didrik av Bern. Fragmentet gjengir hovedskelig en dialog mellom Didriks våpenmester Hildebrand og hans sønn Hadubrand. Da Hildebrand fulgte med Didrik på flukten østover fra Odoaker, forlot han kona og en nyfødt sønn. Når han etter tretti år vender tilbake, blir han møtt av en ung kriger som utfordrer han til holmgang. Når Hildebrand før kampen spør om krigerens navn, oppdager han at det er hans egen sønn. Han prøver da å forhindre kampen, men Hadubrand tar det bare som et tegn på den gamle mannens feighet. Kampen begynner, og spydene faller i skurer mot skjolda. Så griper krigerne til øksene, og hogger skjolda i småbiter.

Her slutter fragmentet, og vi får ikke vite hvordan kampen ender. I Åsmunds saga er det imidlertid referert til den samme scenen, og der levnes det liten tvil om at kampen får et fatalt utfall for Hadubrand. I Tidreks saga fra det 13. århundre og i det såkalte Yngre Hildebrandslied, ei tysk folkevise som er bevart i flere versjoner fra det 15. til det 17. århundre, blir Hadubrand beseira, men overlever og erkjenner at han har kjempa mot sin egen far.

Historisk kan handlinga føres tilbake til det 5. århundre, da Odoaker - som var blitt keiser i det vestromerske rike i 476 - kjempa mot goterkongen Teoderik den store. I germansk sagnverden blir Teoderik kalt Didrik av Bern.

[rediger] Litteratur

[rediger] Faksimile

Hanns Fischer: Schrifttafeln zum althochdeutschen Lesebuch, Tübingen 1966 ISBN 3-484-10008-7
Präsident der Universität Kassel (Hrsg.): Das Hildebrandlied – Faksimile der Kasseler Handschrift mit einer Einführung von Hartmut Broszinski. Kassel 2004, ISBN 3-89958-008-7

[rediger] Andre utgaver

Elias von Steinmeyer: Die kleineren althochdeutschen Sprachdenkmäler, Berlin 1916
Wilhelm Braune, Ernst A. Ebbinghaus: Althochdeutsches Lesebuch. Tübingen 1994 ISBN 3-484-10708-1
Horst Dieter Schlosser: Althochdeutsche Literatur. Berlin 2004 ISBN 3-503-07903-3

[rediger] Bibliografi

Helmich van der Kolk: Das Hildebrandslied, Amsterdam 1967
Verfasserlexikon. Die deutsche Literatur des Mittelalters, Berlin/New York 1981, ISBN 3-11-008778-2
Hans Heinrich Meier: Die Schlacht im 'Hildebrandslied', i: Zeitschrift für deutsches Altertum Band 119, 1990, Side 127-138
Opritsa D. Popa: Bibliophiles and bibliothieves : the search for the Hildebrandslied and the Willehalm Codex. Berlin 2003. ISBN 3-11-017730-7